Forsiden
Du er her: Forsiden > Organisasjonen > Nok et vindkraftverk i rovfuglenes trekklei på Sør-Vestlandet?
  Siste nytt    Om oss    Bli medlem    Tillitsvalgte    Lokallag    Kalender    Tidsskrift    Kontakt oss    

Nok et vindkraftverk i rovfuglenes trekklei på Sør-Vestlandet?

Av Martin Eggen (29.01.2020)

Det begynner å bli noen år siden det ble gitt konsesjon til vindkraftverket Skorveheia utenfor Flekkefjord. Men utbygger ber om større turbiner og utsatt igangsettelsesfrist, og NVE kan dermed si nei til bygging. I en omfattende høringsuttalelse ber NOF om at prosjektet legges dødt, blant annet grunnet det betydelige rovfugltrekket i området.

Fjellvåk

Våre trekkfugler utsettes for mange farer. For NOF er det viktig at vindkraft ikke samlokaliseres med viktige hekke- og trekkområder for fugler. Likevel har energimyndighetene gitt konsesjoner til en rekke vindkraftverk som opplagt er i strid med god arealforvaltning og hensyn til naturverdier. Nå må man strekke seg langt for å stanse dårlige prosjekter som ennå ikke er bygd, og sikre at naturhensyn blir tatt i fremtiden. Et av prosjektene som bør stanses er Skorveheia utenfor Flekkefjord, der fjellvåk (bildet) og andre rovfugler passerer i store antall hver høst. (Opphavsrett: Håvard Eggen) Større bilde

Like ved det tiltenkte planområdet ligger den kjente trekk- og rovfugllokaliteten Mønstremyr. Rovfugltrekket ved Mønstermyr er en del av et større rovfugltrekk som konsentreres på Høg-Jæren og Sør-Vestlandet. Lokale ornitologer har gjennom flere tiår telt rovfugler ved Mønstremyr, og rovfugltrekket er dermed godt dokumentert.

Skorveheia ligger ca. 1 kilometer nordøst for Mønstremyr, og det er all grunn til å tro at rovfugltrekket som er kjent fra Mønstremyr også foregår innenfor planområdet ved Skorveheia. Mange av fuglene som dukker opp ved Mønstremyr har utvilsomt flydd gjennom planområdet på Skorveheia først. Topografisk sett utgjør deler av planområdet en markert høyderygg i landskapet, som gir gunstige oppdriftsforhold for arter som nyttegjør seg av termikk under trekket. Dette gjelder de aller fleste rovfugler, og særlig arter som våker og ørner. 

De store antallene av trekkende rovfugler over Skorveheia et viktig argument for at NVE må si nei til prosjektet gjennom å ikke gi utsatt igangsettelsesfrist. At utbygger ikke har klart å realisere prosjektet må stå for deres egen regning. Det er helt essensielt at det ikke skal være noen automatikk i at utbyggere får utsatte frister for igangsettelse når de ikke klarer å holde seg til sine opprinnelige frister. Stadig flere ser det paradoksale i at det bygges vindkraftverk på særdeles mangelfulle og utdaterte konsekvensutredninger. I dette tilfellet er det snakk om å bygge et vindkraftverk på bakgrunn av over 10 år gamle konsekvensutredninger som neppe hadde vært godkjent i dag. Det er selvsagt også et betydelig problem at prosjektet man først sa ja til, gjennomgår omfattende endringer før det realiseres. Ønsker om større turbiner er et typisk eksempel på en slik endring. 

Man kan saktens spørre seg hvor den kunnskapsbaserte forvaltningen ble av, når undersøkelsene forut for konsesjonsvedtaket så og si er fraværende. Med tanke på den vindkraftbelastningen denne delen av landet allerede har fått, med hele 15 vindkraftanlegg og 290 turbiner på plass eller under oppføring mellom Høg-Jæren og Lista (og ytterligere 4 anlegg med tildelt konsesjon), må de samlede effektene på rovfugler og annet naturmangfold nå undesøkes før man i det hele tatt tenker på å starte nye prosjekt. Det er opplagt et stort behov for å oppdatere seg på kunnskap ved å se nærmere på vindkraftanleggene som allerede er bygget. De kollisjonsutsatte rovfuglene og sårbare arter som hubro må prioriteres i dette arbeidet. 

Skorveheia vindkraftverk – høringssvar fra Norsk Ornitologisk Forening (NOF)

emneord Emneord: hubro rovfugler Skorveheia vindkraft

Siste nytt

NOF Vest-Agder

NOF

Relaterte saker