Forsiden
Du er her: Forsiden > Fuglekunnskap > Tyrifjorden våtmarkssystem IBA: Buskeruds fugleeldorado under press

Tyrifjorden våtmarkssystem IBA: Buskeruds fugleeldorado under press

Av Marius von Glahn (16.11.2017)

Tyrifjorden ble innlemmet i Ramsarkonvensjonens liste over internasjonalt viktige våtmarker i 1996. Atten år senere fikk området også status som IBA gjennom NOFs gjennomgang av de omfattende vannfugltellingene gjort i våtmarkssystemet. I tillegg til våtmarksfugler finnes en rekke spennende biotoper i området. Vi anbefaler derfor å lufte kikkerten ved Tyrifjorden!

Kortnebbgås

Man regner med at bestanden av kortnebbgås på Svalbard nå teller 88 000 ind, og at klimaendringer gjør hekkeforholdene stadig bedre på øya. En stor del av dem raster og/eller trekker over Tyrifjorden. (Opphavsrett: Marius von Glahn) Større bilde

Sælabonn

Sælabonn er interessant for diverse dykkere, ender, gjess og vadere. Området er lettes å overskue fra lokaliteten «Svendsrudvika». Marius von Glahn står i dialog med flere lokale aktører for å bygge observasjonstårn på denne lokaliteten. Geografisk sett ligger Sælabonn sentralt i kjerneområdet til IBAet. Derfor finnes det ikke bare muligheter for å observere stasjonære fugler, men også fugler som veksler mellom Nordfjorden (som er den nordvestlige delen av Tyrifjorden) og Steinsfjorden som ligger i øst. De store landbruksområdene på Røysehalvøya og på Steinsletta befinner seg mellom disse to ytterpunktene og fremstår som betydningsfulle rasteområder for mange rovfugler, gjess, sangsvane, trane, vipe og heilo. Primo mai kan man finne boltit i området. (Opphavsrett: Marius von Glahn) Større bilde

Averøya

For deg som liker å se etter vadefugler er Averøya og Karlsrudtangen gode lokaliteter, spesielt ved lav vannstand. Du kan nå frem til områdene ved å kjøre helt inntil Røsholmstranda for så å kikke med teleskopet derifra, eller for å gå utenfor hekketida langs stiene som fører nordover mot Karlsrudtangen naturreservat eller sørover mot Averøya naturreservat. I samme område finnes de største ansamlingene av trane i hele våtmarkssystemet. Også Steinsvika er en interessant lokalitet når det kommer til vadefugler. Men området er litt vanskeligere å nå. Hvis du har behov for veiledning – ta gjerne kontakt med IBA-vokter Marius von Glahn. (Opphavsrett: Marius von Glahn) Større bilde

Tyrifjorden ligger i Ringerike, Hole, Lier og Modum kommuner i Buskerud. Med et areal på ca. 137 km2 er dette Norges femte største innsjø. Tyrifjorden ligger kun 63 moh., og er en del av Drammensvassdraget. IBAet (Important Bird and biodiversity Area) Tyrifjorden våtmarkssystem består av flere ornitologisk viktige delområder: Nordfjorden og Storelva (med meandere), Sælabonn/Storøysundet, Steinsfjorden, Sørvest-Tyrifjorden og Bergsjø, Begna, Hovsenga, Solbergtjern og hekkeholmer i Nordfjorden, Steinsfjorden. Holsfjorden og Væleren. De ulike delene av Tyrifjorden må sees på som ett sammenhengende nettverk av hekke-, beite-, raste- og overvintringsplasser for et rikt utvalg av våtmarkstilknyttede fuglearter.

Tyrifjordens fugler

I internasjonal sammenheng er Tyrifjorden av stor betydning for kortnebbgjess under trekket, og kanskje det viktigste rasteområdet for arten i landsdelen. Opptil 12 000 kortnebbgås i én flokk er registrert rastende i Nordfjorden. Antallet kortnebbgjess som trekker over Tyrifjorden, fortrinnsvis i april, kan imidlertid være langt høyere, og telle flere titalls tusen fugler. Også storskarv trekker over Tyrifjorden i flokker på vei nordover om våren. Tyrifjorden er også en betydningsfull rasteplass for trane – med flokker på over hundre individer i trekkperiodene. 

Blant de mest tallrike andefuglene i Tyrifjorden våtmarkssystem er brunnakke, krikkand, stokkand, toppand, kvinand, siland og laksand. Som sjeldnere gjester opptrer også arter som skjeand, stjertand, snadderand og knekkand. 

Ut over høsten øker antallet med sangsvaner som gjerne overvintrer i de isfrie deler av vassdragene som er tilknyttet våtmarksområdet, så som for eksempel i Langsua i Begna og ved Busund bru, like nedenfor Norderhov kirke. Antallet sangsvaner vinterstid er betydelig, som oftest med noen hundre individer, og med 600 individer som høyeste dagsnotering. Det er antallet sangsvaner og kortnebbgås som gir hovedgrunnlaget for at Tyrifjorden har fått status som IBA. En karakterfugl i våtmarkssystemet året rundt er knoppsvane. I tillegg er arter som toppdykker og sothøne viktige hekkefugler i området.

Vern og trusler

Tyrifjorden våtmarkssystem IBA er delvis vernet gjennom flere separate verneområder (Karlsrudtangen, Averøya, Synneren, Juveren, Lamyra). Deler av Sørvest-Tyrifjorden og Bergsjø er også fredet. Delområdene av IBAet som omfatter disse verneområdene dekker imidlertid generelt større arealer enn det som er vernet. Alle delområdene i IBAet inngår i et forslag til utvidet vern av Tyrifjorden utarbeidet av NOF, som det fremdeles jobbes aktivt med å få gjennom. Verneplanprosessen tok formelt til i 2007 og var ferdig behandlet av Fylkesmannen i Buskerud i 2011 og Miljødirektoratet i 2012.

Og vernet trengs. Området trues fra flere hold, med økt ferdsel, utbyggingsplaner og nye veitraséer som de mest pressende truslene. NOF har gjennom en årrekke kjempet mot de mest negative planene for våtmarkssystemet, og koblet inn Ramsarkonvensjonen i dette arbeidet. I mars 2015 ba norske myndigheter om faglige råd fra Ramsarkonvensjonen om den planlagte samferdselsutbyggingen (Ringeriksbanen og firefelts motorvei) gjennom Tyrifjorden våtmarkssystem. 

En såkalt Ramsar Advisory Mission (RAM) ble gjennomført 2.–3. juli 2015. I sin RAM-rapport (44 sider) understreker Ramsar-konvensjonen at Tyrifjorden våtmarkssystem er et særegent innlandsdelta som inneholder noe av det rikeste biomangfoldet i Norge. Ramsar-sekretariatet påpekte at Norge gjennom Ramsarkonvensjonen er forpliktet til å velge alternativer som har minst direkte og indirekte negativ effekt på dette våtmarkssystemet. Likevel legges det nå opp til firefelts motorvei og en jernbanetrasé med dobbeltspor gjennom Hole og Ringerike kommune, med flere brokrysninger og inngrep gjennom Tyrifjorden våtmarkssystem.

Grundig overvåkning i 25 år

En viktig del av å ivareta naturen ved Tyrifjorden har vært å overvåke og dokumentere naturverdiene, slik at disse sikres for kommende generasjoner. I februar 1987 startet Fylkesmannen i Buskerud telling av overvintrende vannfugler i Drammensvassdraget. Denne overvåkingen ble overtatt av NOF i 1990, og dette arbeidet pågår fortsatt. Siden 1992 har NOF drevet systematiske tellinger av hekkende vannfugler og andre våtmarksfugler i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren. Slike tellinger gir et unikt datagrunnlag, og viser utviklingen i bestander samt områdets betydning for disse fuglene over tid. 

Fylkesmannen i Buskerud offentliggjør resultatene fra blant annet vannfugltellingene i IBAet på egen nettside. Her kan du oppdatere deg på verneplanen for Tyrifjorden våtmarkssystem. 

Besøker du området og observerer sangsvane eller kortnebbgås, ta gjerne kontakt med IBA-vokter Marius von Glahn eller dokumenter dine observasjoner på artsobservasjoner.no for å støtte forvaltingen og vernet av disse artene.

emneord Emneord: IBA IBA-vokter Tyrifjorden våtmark