Hopp til hovedinnhold

BirdLife Internasjonalt

BirdLife Norges prosjekt i Nepal

NOF startet i mai 2013 opp et prosjektsamarbeid med Bird Conservation Nepal (BCN) med støtte fra Norad. Prosjektet har som mål å bidra til bedre vern av viktige fugleområder ved bevisstgjøring og igangsetting av bærekraftige inntektsskapende aktiviteter for lokalbefolkningen. 


Bevare biodiversitet og forbedre levekår

Prosjektsamarbeidet som NOF startet med sin BirdLife samarbeidspartner Bird Conservation Nepal (BCN), bygger på samme lest som det pågående NOF-prosjektet i Malawi. Alle de tre prosjektene har som hovedmål å bevare fugler, deres habitater og biodiversitet, og å arbeide med lokalbefolkningen for en bærekraftig bruk av naturressursene.

For å oppnå dette tar prosjektene utgangspunkt i å kople en fornuftig bruk av natur-ressursene med fattigdomsbekjempelse for lokalbefolkningen som bor i og nær viktige fugleområder (Important Bird Areas, IBA). Prosjektene gjennomføres i tett dialog med lokalsamfunnene, og lokalbefolkningen vil således betraktes som partnere i bevaringsarbeidet. Prosjektet ble utfaset i 2018.


Nepal-prosjekt i tre IBAer

Prosjektet i Nepal omfatter de tre IBAene Ghoda Ghodi-innsjøområdet og de to nasjonalparkene Bardia og Rara.

Ghoda Ghodi

Innsjøområdet Ghoda Ghodi er lokalisert i det sørvestlige Nepal og utgjør en viktig forbindelse mellom Churia-fjellene og lavlandet Terai. Området fungerer også som en korridor mellom Bardia nasjonalpark og Suklaphanta viltreservat. Ghoda Ghodi ble utpekt som Ramsar-område i 2003.

Den største trusselen mot bevaring av fugler og annen biodiversitet i området er mangelen på kontroll med menneskelige aktiviteter ved sjøen. Området er lett tilgjengelig fordi det ligger rett ved en av Nepals mest trafikkerte veier som går på tvers av hele landet i sør, Mahendra Highway. Innsjøen er et yndet sted i forbindelse med ulike former for fritidsaktiviteter. Et hindutempel som ligger rett ved innsjøen er også hyppig besøkt.

Bardia nasjonalpark

Bardia nasjonalpark er lokalisert i det sørvestlige Nepal, og er det største og mest uforstyrrede villmarksområdet i Terai-regionen. Det er registrert 426 fuglearter i nasjonalparken, hvorav 11 regnes som globalt truet. Nasjonalparken er en viltkorridor gjennom sin tilknytning til Suklaphanta viltreservat, et annet vernet område i vest-Nepal, og Katarniyaghat viltreservat i India.

Hovedtrusselen mot nasjonalparken består i lokalbefolkningens omfattende og ulovlige inntrengning i området med sanking av fôr til husdyrene og andre naturprodukter som brukes i matlaging og medisin.

Rara nasjonalpark

Rara nasjonalpark er det minste av de vernede naturområdene i Nepal, og er lokalisert nordvest i landet på 2800 - 4039 meters høyde. Nasjonalparken har et stort potensiale for turisme, blant annet fordi Nepals største og mest uberørte innsjø ligger her. Innsjøen ble erklært som Ramsar-område i 2007, altså et våtmarksområde av stor internasjonal betydning. Turismen er i dag begrenset, blant annet som en følge av at parken har få eller ingen overnattingssteder samt ingen veiforbindelse.

Rara ligger i et av Nepals mest fjerntliggende distrikter. Blant Nepals 75 distrikter regnes Mugu og Jumla-distriktene blant Nepals fattigste med mest analfabetisme, lavest forventet levealder og med den høyeste raten barne- og barseldødelighet.


Utfordringer i prosjektområdet

Nepals vestlige distrikter hvor prosjektet er lokalisert, har den største konsentrasjonen av fattige folk i Nepal, og antallet landløse er økende. Det er derfor en utfordring å bedre folks levekår samtidig som man vil bevare biodiversiteten i området. 

Mens den generelle fattigdomsraten i Nepal er på 31 prosent, øker den til 45 prosent i den midt-vestlige regionen og 41 prosent i den vestligste regionen. Områdene mottar relativt lite nedbør, og gårdsbrukene er av de minste i landet. 

Tilgangen til helsetjenester, utdanning, veinett, telefon, elektrisitet, vannforsyning og sanitæranlegg er veldig begrenset. Det er et godt grunnlag for matproduksjon på Terai-slettene i lavlandet, men området er under hard belastning som følge av rask befolkningsvekst.

 

Prosjektleder: Frode Falkenberg