Forsiden
Du er her: Forsiden > Naturforvaltning > Rikt fugleliv i friskmeldt skog?

Rikt fugleliv i friskmeldt skog?

Av Martin Eggen (24.04.2017)

Skog, skogbruk og skogvern er omdiskuterte temaer. Mange har meninger om skogen og hvordan vi kan utnytte de fornybare ressursene den representerer. Bruk av skogen har i høyeste grad konsekvenser for fuglelivet. Det må få fokus hos våre folkevalgte, som proklamerer sine planer for skogen med høy og klar røst for tiden.

Hvitryggspett

Hvitryggspetten er blant artene som er helt avhengig av skog med høyt innslag av gamle trær. Moderne skogbruk kan i mange tilfeller påvirke hvitryggspetten på en negativ måte. Blant annet kan erstatning av løvtrær med f.eks. gran etter hogst gi ugunstige forhold for arten, som er avhengig av trelevende animalsk føde. Et av virkemidlene for å bedre forholdene for de mer kravstore fuglene i skogen er gjennom økt vern. Stortinget har bestemt at 10 % av skogen skal vernes. Et slikt mål ansees som nødvendig for å hindre tap av naturmangfold, og krever at man verner et rikt utvalg skogtyper. De nødvendige bevilgningene til skogvernet uteblir. Med dagens bevilgninger til skogvern vil det ta 30 år før målet er nådd. På den tiden er mange av våre siste rester av naturskoger hugget. Hogst i verneverdige områder foregår nå, og derfor haster det. Derfor må de årlige tilskuddene til skogvern i Norge økes kraftig, frem til målet er nådd. Når politikerne vil stimulere til hogst i ulønnsomme områder sponser staten skognæringen med millioner. Investeringene til skogsbilveier er blitt doblet på seks år. Hele 120 km med ny vei ble bygget med statsstøtte i 2016, mens 420 km vei ble rustet opp. Denne økte byggeaktiviteten skjer i en periode med rekordhøy tømmeravvirkning. Norge har, som resten av verden, forpliktet seg til å stoppe tapet av naturmangfold. Det er vanskelig gjennomførbart når det legges til rette for hogst av de biologisk sett mest verdifulle skogene. (Opphavsrett: Harald Lygren) Større bilde

Løvmeis

Løvmeisen er ganske kravstor til valg av reirplass. Den foretrekker naturlige hulrom framfor fuglekasser, noe som nok har mye å gjøre med at det er mindre luftfuktighet og mer isolasjon i naturlige hulrom. (Opphavsrett: Gunnar Numme) Større bilde

Et samfunn med mindre bruk av fossil energi vil raskt medføre større utnyttelse og foredling av råvarer fra hav og land dersom dagens materielle forbruk skal opprettholdes. Skal dette være naturvennlig og bærekraftig, må virkningene på blant annet fuglelivet og naturmangfold ikke være negative, og ressursene vi tar ut må ikke overstige naturens produksjon av ny biomasse. Nærmere 60 % av artene i Norge lever i skog, og det er i våre siste rester med gammelskog at vi finner det største mangfoldet og de sjeldneste artene.

Tilveksten i norske skoger har vært større enn uttaket de siste 25 årene. Rundt 40 % av norsk skog er såkalt hogstmoden, noe som i et næringsperspektiv gir grunnlag for mer hogst i årene som kommer. Men skogen er en begrenset ressurs, og vi må bruke ressursene med omhu, også for å ivareta alle små og store skapninger som bor der. Skogsfuglenes livsvilkår er avhengig av viktige valg fremover. For å kunne si noe om fremtiden kan det være greit med en statusrapport. Hvordan går det egentlig med skogsfuglene? Er tilstanden i norsk skog så god som skognæringen skal ha det til?

Mange fugler trenger gammel skog

Skal man legge bestandsutviklingen for en del av våre vanlige fuglearter til grunn, er livet som skogsfugl ikke så verst. En del finkefugler, flere trostearter og meiser er blant artene som har en stabil eller positiv bestandsutvikling i Norge. Ikke alle fuglearter stiller like store krav til skogsmiljøet. Slike arter har gjerne en stor utbredelse i Europa, og klarer å tilpasse seg kultivert skog med relativt liten variasjon i trærnes alder (hogstklasse), noe som kjennetegner plantet skog. Hele 75 % av skogene våre har vært flathogd og plantet til.

For arter avhengige av gammel skog er situasjonen en annen. Selv om norsk skog blir eldre, er andelen med gammelskog urovekkende lav – bare 2,4 % er over 160 år. I et økologisk perspektiv er skogen bare i konfirmasjonsalder når den er hogstmoden. I næringsrike områder kan skogen regnes som klar for hogst etter bare 70-80 år. Et av Norges kjente eldste grantre står i Trillemarka i Buskerud og er over 500 år. Skognæringen forkorter altså livsløpet med tre fjerdedeler. Konsekvensene av tidlig hogst har ikke uteblitt for spettefugler, lappmeis, lavskrike, storfugl og andre arter som foretrekker eldre skog.  

  • Spettene finner larver og annet snadder i død ved, og er avhengige av en viss mengde for å finne livsgrunnlag. Noen arter er mer kresne enn andre. Selv om fire arter spetter ble tatt ut av den norske rødlisten i 2010, betyr ikke dette at antallet spetter øker – det betyr bare at man da antok at nedgangen i bestandene hadde stoppet opp. Kunnskapsgrunnlaget for antakelsene er imidlertid tynt, og bestandsutviklingen for de fleste spetteartene er fortsatt usikker. Hvitryggspetten er blant artene som i dag har mindre utbredelse enn tidligere på grunn av for lite egnet gammelskog. Tidligere var den utbredt over et større område på Østlandet. Nå klamrer den seg i hovedsak fast i de bratte og lite hogstvennlige liene i på Vest- og Sørlandet.
  • Siden spettene lager reirhull til mange andre arter, får lave bestander av disse følger for mange andre fugler. Rundt 25 arter hullrugere tar over gamle spettehull, og bestandene av mange av disse synes å være regulert av tilgangen på spettehull. At vi mennesker henger opp kasser og holker for blant annet meiser, fluesnappere og ugler, er en erkjennelse av problematikken. Boligmangelen kan stedvis være stor noe som gjør at man lett får leieboere i kunstige hekkehull i slike områder. Noen fullgod erstatning for naturlige hulrom i trær er det likevel ikke. En studie nylig publisert i tidsskriftet «Forest Ecology and Management» konkluderer med at fuglekasser har en høyere luftfuktighet og dårligere isolering enn naturlige reirhull i trær. Løvmeisen foretrekker for eksempel naturlige boliger, mens svarthvit fluesnapper synes å være mindre kravstor.
  • I gammel skog dør og velter stadig nye trær. Dette skaper åpne områder og en egen dynamikk i skogen, og også bedre vekstforhold og biologisk produksjon i ulike høydesjikt, blant annet i skogbunnen. Dette er en av grunnene til at storfuglen liker gammel skog, siden storfuglens kyllinger fra første levedag på egenhånd finner sin egen mat på bakken. I dag finnes de tetteste bestandene av storfugl i områder med lite påvirket, gammel fjellskog med innslag av sumpskog, der kyllingene finner rikelig med insekter. Gamle furutrær brukes som beitetrær om vinteren, gjerne de eldste furuene ved myr og knauser. For hønsehauk og andre rovfugler utgjør skogshøns viktige byttedyr. Dessuten er gammelskogen en bedre jaktarena enn tett, plantet skog. Hønsehauken velger ofte å bosette seg i de eldste skogpartiene med kraftige, store trær.
  • Selv om Landsskogstakseringen viser at andelen død og døende trær har økt i norske skoger, er andelen død ved fortsatt lav. Dagens kulturskoger inneholder 15-30 % av mengden død ved i en naturskog. Takseringen startet i 1920, på en tid da skogene våre var hardt utnyttet. En forbedring fra denne tilstanden er derfor naturlig. Andelen gamle trær i skoglandskapet er likevel fortsatt lav. Lappmeisen er blant artene som liker gammel skog og sammenhengende skogsarealer. I likhet med lavskrika hamstrer den mat og gjemmer den i død ved og lav som vokser i gammel skog.

Mange fuglearter som trives i gammel skog hadde trolig vært mer tallrike dersom deres foretrukne miljø hadde hatt større utbredelse. Siden det er så lite gammelskog i Norge, og vi ikke har bestandstall fra tidligere perioder da natur- og urskoger var utbredt, er sammenligningsgrunnlaget likevel spinkelt. Skal de fåtallige fugleartene i skogen få bedre livsvilkår, må skogen få stå lenger før den hogges. I tillegg må det bli mer bruk av hogstformer som legger til rette for at flere trær står igjen etter hogst. 

emneord Emneord: skog skogbruk skogvern spettefugler statsbudsjett