Forsiden
Du er her: Forsiden > Naturforvaltning > 20 000 underskrifter for kongeørna!

20 000 underskrifter for kongeørna!

Av Alv Ottar Folkestad og Martin Eggen (08.09.2017)

Klima- og miljødepartementet (KLD) foreslår å endre vilkårene for skadefelling av kongeørn, noe NOF er sterkt imot. Forslagene representerer et alvorlig brudd med forvaltningen av rovfugler, og er skremmende svakt faglig begrunnet. Hele 20 000 personer fra inn- og utland signerte NOFs protest, som nå er overlevert myndighetene sammen med vårt høringssvar på endret rovviltforskrift.

Kongeørn

En pågående bestandsreduksjon og et effektivt uttak av de store rovdyrene er nok noe av bakgrunnen for at kongeørna utpekes som en «versting» etter årets beitesesong. Når skader fra annet rovvilt går ned, må den prosentvise andelen av tap til kongeørn nødvendigvis gå opp selv om antallet kongeørnskader ikke øker. Det er verdt å merke seg av kongeørna først og fremst gjør skade tidlig i beitesesongen, mot lam og reinkalver. Dietten til kongeørna varierer med tid på året og hvor det er i landet. De vanligst påviste byttedyrene er rype, hare, skogsfugl og rev. (Opphavsrett: Bjørn Erik Hellang) Større bilde

Kongeørn på reir

En utrygg fremtid i møte? Naturmangfoldloven forutsetter en kunnskapsbasert naturforvaltning (nml § 8). Det gjelder også forvaltningen av kongeørn. Stortinget fastsatte i 2004 et bestandsmål for kongeørn på 850-1200 hekkende par, og fant ikke grunnlag for et nytt bestandsmål i 2011 og 2016. Da må det være helt avgjørende at det ved vurdering av behov for endret forvaltning og tiltak tas utgangspunkt i kunnskapen om at kongeørnas reproduksjon i Norge de senere årene har vært for lav til å kompensere for naturlig dødelighet. Bestanden må derfor være i tilbakegang. I en slik situasjon vil enhver felling av kongeørner i Norge gi økt tilbakegangen. Dette bildet er tatt i forbindelse med kongeørnprosjektet i Buskerud. (Opphavsrett: Børre Østensen) Større bilde

At rovviltforskriften som regulerer skadefellingen av kongeørn har vært på høring er et direkte resultat av et Stortingsvedtak i fjor sommer. NOF startet umiddelbart en underskriftskampanje mot vedtaket, som helt klart vil kunne svekke kongeørnas beskyttelse. Kampanjen har fått massiv oppmerksomhet, og målsetningen på 20 000 underskrifter ble nådd. Trykket fra media har tidvis vært stort, og underskriftene har strømmet på både fra inn- og utland. Men det er med faglige argumenter saken skal vinnes, og gjennom vårt høringsbrev har vi levert et solid innspill. Hele høringsbrevet finner du nederst i denne nettsaken.

Stortinget med sentrale vilkår

Stortinget la flere føringer i fjorårets vedtak. Sentralt er Stortingets ønske om en mer målrettet skadefelling av kongeørn, som skal bidra til færre tap av beitedyr. Kun skadefelling knyttet til individer som gjør betydelig skade er målrettet skadefelling, og blir allerede ivaretatt av dagens lovverk. NOF går derfor på det sterkeste imot forslaget om at det skal gis anledning til å gi skadefellingsløyve forut for skade. Et slikt forslag er ikke kunnskapsbasert.

Uttak av kongeørn som ikke er identifisert som skadegjørere vil ikke være et målrettet tiltak, og det vil med all sannsynlighet først og fremst ramme stasjonære kongeørner, dvs. etablerte, territorielle hekkefugler, i et aktuelt område. NOF mener dette vil være en uakseptabel praksis. Kongeørnene i Norge har de siste syv årene i gjennomsnitt årlig fått 0,25-0,5 unger pr. besatt territorium. Det er nødvendig med en årlig produksjon på minst 0,4 unger per territorium for å opprettholde bestanden på dagens nivå. I senere år har altså ungeproduksjonen totalt sett vært lavere enn dette, og denne trenden indikerer at kongeørnbestanden er i tilbakegang. Når den norske kongeørnbestanden viser tegn til nedgang, vil enhver felling av stasjonære fugler forsterke den negative utviklingen. Det strider mot Stortingets vedtak om at det ikke skal gjøres bestandsreduserende tiltak.

Avlivning av hekkepar vil også være lite effektivt, siden foreliggende kunnskap konkluderer med at de fleste kongeørntap av beitedyr forvoldes av ikke-hekkende, ikke-territorielle fugler. Skader fra kongeørn på beitedyr henger bl.a. ikke sammen med bestandstetthet av hekkende kongeørner.

Økt kunnskap fra enkeltområder nødvendig

At kongeørna er en predator på lam og reinkalver er godt kjent, men de totale tapene er relativt sett små. Statens naturoppsyns (SNO) kadaverundersøkelser, sammen med tapstall fra Organisert beitebruk (OBB) tyder på at sumeffekten av kongeørnangrep på sau/lam er mindre enn 2 % av totaltapet av dyr på utmarksbeite. For tamrein er det i størrelsesorden 4-6 % av totaltapet av reinkalver. I enkelte områder finner vi høyere tapstall enn i resten av landet. NOF ønsker all kunnskap som kan hjelpe oss å forstå kongeørnas rolle som skadegjører velkommen. Vi har i lengre tid poengtert at kondisjon og helsetilstand hos sau og rein sannsynligvis er en viktig regulator for angrep fra kongeørn, noe vi også har faglig støtte for i Miljødirektoratet.

Dette er ting som må undersøkes videre for å kunne forebygge angrep fra kongeørn på beitedyr på en best mulig måte. I denne forbindelse må det også undersøkes nærmere hvorfor noen områder skiller seg så markert ut med høye tap av beitedyr til kongeørn, mens dette ikke synes å være noe stort problem andre steder.

I strid med internasjonale avtaler

NOF finner det lite logisk at det blir vedtatt forskriftsendringer allerede før prosjekter med hovedmålsetning om å skaffe bedre kunnskap for forvaltning av kongeørn i forhold til skadeproblematikk igangsettes. 

Med dagens kongeørnsituasjon vil en anledning til uttak av kongeørn forut for skade påføre en allerede utsatt og sannsynligvis synkende bestand en ytterligere belastning. Dette vil sette norsk kongeørnforvaltning i et internasjonalt vanry, og vil være i konflikt med Bernkonvensjonen. Særlig alvorlig blir situasjonen dersom Bernkonvensjonens bestemmelser om at systematiske og målrettede forsøk på andre tilfredsstillende løsninger (forebyggende tiltak) må prøves først, ikke følges.

NOF vil følge opp dette i en videre prosess, der vår paraplyorganisasjon Birdlife International vil være en viktig samarbeidspartner. 

Høringsbrev om forslag til endret forvalting av kongeørn for prosjekt på Fosen og i Troms

emneord Emneord: bern kongeørn rovvilt skadefelling