Forsiden
Du er her: Forsiden > Organisasjonen > Vårlig vintertur til Hasseltangen
  Siste nytt    Om oss    Bli medlem    Tillitsvalgte    Lokallag    Kalender    Tidsskrift    Kontakt oss    

Vårlig vintertur til Hasseltangen

Av Helge Venaas (05.03.2019)

Vinterturen til Hasseltangen ble gjennomført for tredje gang og må vel nå regnes som en tradisjon? Iallfall var det mange som var møtt for å beundre ender, lommer og hva ellers som måtte fly eller svømme forbi. Lappfiskand og islom var to høydepunkt.

Fuglefolket

Pause i fuglekikkinga ga tid til å instruere både i fuglemeldingstjenesten og fuglesider på Facebook. (Opphavsrett: Helge Venaas) Større bilde

Søndag 24. februar stilte fuglefolket klare for tur på den flotte Hasseltangen. Sola var heldigvius på plass, men i skyggen og brisen fra Sømskilen var vi glade for at superundertøyet var på. Kontrasten til fjorårets snø og sterke vind  var likevel stor.

Vi startet med å saumfare kilen og øyene mot nord og øst, men uten å se de store sensasjonene. Hyggelig var det uansett å se og høre grågjess både på vannet og i lufta - våren var i anmarsj. Fagergåsa, eller gravanda, var også til stede i all sin prakt og svømte mellom holmer og skjær. Havørnene som jevnlig ses her om vinteren, møtte dessverre ikke opp denne dagen.

Etter ei stund beveget store deler av følget seg over mot utsida for å få litt le og litt mer solvarme. Den flotte utsikten ble krydret med observasjon av blant annet tre typer lom, nemlig smålom, storlom og islom. Islomen hadde holdt seg i området i lang tid, så hele 7 storlom var kanskje mer av en happening i dette området. Det er ikke hver dag vi ser så mange sammen. Toppskarv, storskarv, gråmåke og svartbak var ellers det vi så før vi bare nøyt dagen.

Hele turen bar i tillegg preg av at mange hadde historier å dele etter relativt lang tid uten felles ekskursjoner og møter. Varmest gikk praten om lappuglene som i den siste tida hadde vist seg på flere lokaliteter i fylket. De fleste hadde tatt én eller flere i øyensyn, og det var vanskelig å ikke dele gleden med andre som setter pris på slikt.

Mens flesteparten delte uglehistorier og lom-observasjoner på utsida, ble ei lappfiskand meldt fra innsida. Denne, eller faktisk et par, hadde også oppholdt seg i området ei tid og var observert av de fleste. I tillegg til disse småsjeldne fuglene for oss, ble det en del vanlige slik av vi begynte å nærme oss 20 arter. Mye viktigere enn anntall arter var nok likevel å møte fuglevenner igjen etter vinterdvalen!