Forsiden
Du er her: Forsiden > Organisasjonen > Trost og sisik, hauk og stær på fuglesangtur til Sagvannet
  Siste nytt    Om oss    Bli medlem    Tillitsvalgte    Lokallag    Kalender    Tidsskrift    Kontakt oss    

Trost og sisik, hauk og stær på fuglesangtur til Sagvannet

Av Helge Venaas (08.05.2019)

En liten omskrivning av den kjente og kjære sangen må til for å beskrive opplevelsene på NOF avd. Aust-Agders fuglesangtur fra Bjorbekk kirke, opp langs Lilleelva og rundt nedre og midtre Sagvann. På deler av turen var det usedvanlig stille i den kalde vårlufta, men bl.a. måltrost og svarttrost holdt jevnlige konserter. Ungguttene som var med imponerte med å bestemme fugl etter fugl.

Kjell forteller

Kjell Woxmyhr viser og forteller. (Opphavsrett: Helge Venaas) Større bilde

Arne og Guttene

Arne, Luiz og Vemund ved midtre Sagvann. (Opphavsrett: Helge Venaas) Større bilde

gråtrost

Gråtrostreiret ved kirka var bebodd! (Opphavsrett: Helge Venaas) Større bilde

vintererle

Vintererla hekker rett over kulpen bak kirka. (Opphavsrett: Helge Venaas) Større bilde

For tredje året på rad kunne Kjell Woxmyhr og Helge Venaas ønske de oppmøte velkommen til fuglesangtur i et variert og spennende område. Turen byr på alt fra kirkegård med gamle trær til elv, blandingsskog, vann, myrer, sivområder og dyrket mark. Vi var totalt 18 fugle- og turglade mennesker som la i vei, skjønt tre av oss kom litt etter fordi to hadde møtt opp ved feil kirke og trengte litt telefongaiding.

Grå- og svarttroster, linerler, grønnfinker, blåmeis, kjøttmeis og grønnsisik sang mens gruppa gikk det første stykket langs veien og opp mot skogen. Etternølerne gikk glipp av bøksangeren fortroppen fikk høre på vei over en bakketopp og ned mot elva, men til gjengjeld gikk fortroppen glipp av Vemund Bjørnstad Glidjes imponerende etterlikninger av fuglelyder. Om de hørte dem, må de virkelig ha sperret opp ørene, for hva i all verden hadde nattravnen ute å gjøre midt på dagen!

Ved Sagvannets utløp var gruppa samlet, og Luiz, som var med for tredje gang, og Vemund, som var med for første, fant fort tonen. De trakk hvert sitt fuglebingo-ark og ledet fra da av an hele løypa rundt. De ville ikke gå glipp av en eneste lyd. Men de stoppet ofte for å vise hva de fant av reir både i busker og trær, og resten av deltakerne lot seg imponere over alle lydene de kjente og all kunnskapen de kunne vise. Det var få fugler som viste seg, men kjernebiteren hadde tydelig ikke noe i mot besøkende og ble sittende i toppen av ei gran så alle kunne se. Den ensomme grågåsa var heller ikke videre sjenert.

På pauseplassen, en knaus med flott utsikt over midre Sagvann, ble den mye omtalte gråhodevipa omtalt og diskutert nok en gang. Alle hadde fått med seg sensasjonen gjennom dekning i aviser, TV og sosiale medier. Turdeltakerne fikk også høre om foreningas andre aktiviteter utover våren og sommeren.

Fuglekonger, en flott hønsehauk og masse ekorn- og trostereir ble attraksjonene på returen. Sangerne uteble, og heller ikke spettmeis og flaggspett kunne krysses av på bingo-arket. Turen var likevel av det vakre slaget med alt som spirte og grodde langs stien. Og praten gikk som vanlig livlig innimellom lytte-stoppene. Både turledere og deltakere lærte antakelig noe nytt på turen, og det er virkelig en av de store gledene ved å delta på slike turer. Navnet på øya mellom midtre og øvre Sagvann, Timberøya, var f.eks. nytt for denne turlederen, men det passet jo godt med tømmerfløtinga som foregikk i vassdraget.

Vel nede ved kirka igjen samlet turlederne inn utlånte kikkerter og delte ut blader til de interesserte. Helt til slutt hadde Vemund lyst til å se på vintererlene bak kirka, for slike hadde han ikke sett før. Etter bare ei lita stund så vi den ene stå på en stein i det lille stryket over kulpen, og snart så vi begge fly fram og tilbake til fjellskrenten med mat i nebbet. Stærkolonien i de gamle ospene ble også beundret, og gråtroststjerten som stakk opp fra eit reir like ved var en fin liten bonus før vi tuslet til bilene.

Neste år blir du kanskje med?