Hopp til hovedinnhold

BirdLife Nordland

Akvakultur på blåtur

Oppdrettsnæringen leter etter alternative områder for akvakulturanleggene. Ny teknologi, større anlegg og nye krav fra myndighetene gjør at man søker seg lengre ut i skjærgården, til dypere og mer eksponert farvann. Det gir utfordringer for et allerede hardt presset fugleliv.

Av Martin Eggen og Kjetil Aa. Solbakken

Publisert 22.08.2016

Ingen risikovurdering for fugler ved etablering av akvakulturanlegg

I flere saker kommer akvakultur i økende grad i konflikt med forekomst av fugler. Dette har sammenheng med de nye typene lokaliteter man ønsker å etablere seg i, der næringen kaster blikket mot havområder nærmere sjøfuglkolonier og/eller myteområder. Det oppstår reelle areal- og hensynskonflikter. Risikovurderingene som utføres ved lokalisering av nye akvakultursanlegg gjør ikke rede for påvirkning på fugler. Det gjør at bransjen og naturforvaltningen er ute på blåtur, der ingen vet hvor det ender. Det er fokus på utviklingen av kystsonen som næringsarena, mens naturverdiene under seilasen behandles som hindringer, og noe man tilsynelatende gjemmer under dekk. De ornitologiske følgene er særdeles dårlig drøftet.

En plan over arealutnyttelse av Helgelandskysten i Nordland er nå på høring, og NOF har gitt innspill til denne. Ti prosent av verdens oppdrettsbaserte lakseproduksjon kommer fra Nordland. Halvparten av det er fra Helgeland, og nå ønsker også denne landsdelen å legge til rette for ytterligere økning. Sjømatsmeldingen som Stortinget har vedtatt ser for seg en femdobling av volumet oppdrettsfisk. Det vil gi mange nye akvakulturanlegg, og større volum i hvert anlegg. 

NOF mener vi må ta vare på de eksisterende naturverdiene. Man må gjerne legge til rette for næringsvirksomhet, men ikke presse fuglelivet mot nye skanser. Vi kan ikke akseptere ytterligere reduserte bestander av rødlistede arter. Man kan ikke vedta vekst før man vet hva dette innebærer, eller bare ta hensyn til naturmangfold der det ikke hefter for mye. Det er oppskriften på en fattig kyst. 

Nytt mønster – nye utfordringer

NOF avd. Nordland, Sør-Salten lokallag og Vesterålen lokallag har i samarbeid med NOF sentralt jobbet med tre ulike saker der oppdrettsnæringen ønsker å etablere anlegg uholdbart nært viktige naturreservat. Arter som lunde, storskarv og havsule er involvert. Tidligere i år henvendte NOF seg dessuten til UNESCO-kommisjonens sekretariat med klage på økt etablering av akvakulturanlegg i verdensarvområdet. Akvakultur og påvirkningsfaktorer på fugler er noe vi må forholde oss til også fremover. 

Vi frykter at dette er starten på en utvikling der sjøfuglkolonier i langt større grad kan bli utsatt for nye negative tilleggsbelastninger. En vurdering av konsekvenser for fugleliv må inn i saksbehandlings-regimet med en tyngde langt utover det vi kjenner til i dag. For i tillegg til å skjerme de mest fuglerike lokalitetene, er det nødvendig å se på de samlede belastningene for arter som teist (sårbar, VU), fiskemåke (nær truet, NT) og andre fuglearter som hekker spredt.

Helgelandskysten – et fugleparadis

Vi har 76 Important Bird and Biodiversity Areas (IBA-områder) i Norge, foruten dem på Svardbard og Jan Mayen. Hele syv IBA-områder ligger på Helgelandskysten, og understreker hvor viktig denne kystlinjen er for fugler. Skjærgården består av utallige holmer, grunne viker og rikt marint liv. IBA-ene er Valvær (Rødøy) Selvær (Træna), Solværøyan (Lurøy), Lovunden (Lurøy), Tenna og Herøy (Herøy), Vegøyan (Vega) og Horsvær (Sømna). IBA-områder er kartfestet med polygoner, og må inn i planverket som viser hvor man skal tillate ny akvakultur, og hvilke områder som skal skjermes. 

I kystplanen for Helgeland påstår man at det er store restarealer utenfor områder avsatt til eksisterende akvakultur, vern og andre arealbeslag. Om så er tilfellet bør det være enkelt å finne andre egnede områder for akvakultur, som ikke kommer i konflikt med verneområder og viktige fugleområder.

NOF har spesielt merket seg at næringen vil inn i Kjælsøyværet/Valværet naturreservat, og dermed ankre opp i umiddelbar nærhet til Valvær IBA. Bedriften Nova Sea AS har søkt om etablering i sundet mellom Kjølsøyværet og Valvær. Deler av det omsøkte området ligger i naturreservatet. Det er totalt uakseptabelt å legge nyetableringer til verneområder. I dette tilfellet er verneområdene av internasjonal betydning, og verneverdiene betydelige. Foruten arealbeslaget frykter vi økt trafikk, noe særlig storskarv og toppskarv er sårbare for. Akvakulturanlegget vil kunne få andre konsekvenser som forringer områdets betydning for fugler. Det bør heller ikke legge til rette for konflikt mellom næring og fugleliv, slik at fugler blir et problem ved anleggene.

Fugler drevet vekk fra optimale områder

Det er skrevet mange artikler og rapporter om mange ulike miljøeffekter av akvakultur, men få av disse omtaler effekter på fugler og pattedyr. Kunnskapsmangelen er stor. Det lille som finnes har gjerne en vinkling mot hvordan fugler kan påvirke anlegg negativt, f.eks. når flokker av ærfugl beiter på skjellanlegg. Rapport 1199 Effekter av forstyrrelser på fugl og pattedyr fra akvakulturanlegg i sjø – en litteraturstudie fra NINA dokumenterer en hel del negative effekter for fugler knyttet til forstyrrelser, der fugler blir drevet vekk fra optimale områder. Forringelsen av naturgrunnlaget, arealbeslagene og den forurensingen/forsøplingen som eventuelt måtte medfølge, kommer i tillegg. 

Vi kjenner en del forskning på effekten av forstyrrelser fra ulike kilder, og hvilke artsgrupper som er utsatt. Denne kunnskapen må tas i bruk. Samtidig må all kunnskapen vi ikke har per dags dato, også tillegges stor vekt. Det kan ikke bare være i festtalene at forvaltningen av naturen vår skal være kunnskapsbasert.  

Les NOFs høringssvar til Kystplan Helgeland her.

Anbefalt videre lesning:

Havsule
Arter som havsule (bildet) og storskarv hekker gjerne i store antall på små areal. Siden de hekker åpent, er de ekstra sårbare for forstyrrelser. En samlokalisering med akvakulturanlegg må unngås! Norge har 25 % av sjøfuglene i nordøstlige deler av Atlanterhavet, men det blir stadig færre. 30 % har forsvunnet de ti siste årene. FOTO: Martin Eggen
Teist
Teisten er en koloniruger, men forekomstene er spredt. Arten har en alvorlig kategori på den norske rødlisten (sårbar, VU). 30-50 % av bestanden er borte siden 2005. Hvilke kumulative effekter vil økt akvakultur ha på arten, i tillegg til alle andre negative påvirkningsfaktorer? FOTO: Martin Eggen