Forsiden
Du er her: Forsiden > Organisasjonen > Nominert til fylkesfugl for Nordland: Blåstrupe
  Siste nytt    Om oss    Bli medlem    Tillitsvalgte    Lokallag    Kalender    Tidsskrift    Kontakt oss    

Nominert til fylkesfugl for Nordland: Blåstrupe

(15.08.2018)

Blåstrupen er en av Norges vakreste fugler, og kalles gjerne fjellets juvel. Her i Nord-Norge er vi så heldige at vi kan finne fjelljuveler helt ned i fjæresteinene.

Blåstrupe

Blåstrupen er på størrelse med en meis, og lysbrun på rygg og vinger. Hannen er lett å kjenne igjen på de rustrøde og klarblå tegningene i brystet. Noen hunner kan ha tegninger som ligner hannens, mens andre hunner og ikke minst ungfuglene gjerne har anonymt lyse bryst med ei stripe av mørke flekker. (Opphavsrett: Martin Eggen) Større bilde

Blåstrupe2

Alle blåstruper har lyse øyenbryn, men de som ikke er blå i brystet er enklest å kjenne igjen i motsatt ende: Mørk stjert med et rustrødt felt på hver side. (Opphavsrett: Magnhild Johansen) Større bilde

Blåstrupe3

En av Norges vakreste fugler. (Opphavsrett: Håvard Eggen) Større bilde

Finn en blåstrupe der du bor

Blåstrupen liker lave busker eller tett kratt, gjerne på fuktig grunn, men de tilbringer også mye tid på bakken og de kan være lette å overse. Om våren er det gjerne sangen som gjør at man legger merke til den. Den er blant de virkelige mestersangerne i nord, ofte hermer den etter andre fuglers lyder, og setter dem sammen på nye måter til sitt eget mesterverk. Hunnene kan også finne på å synge litt.

I trekktida om høsten kan blåstruper dukke opp omtrent hvor som helst, i fjæra eller til og med i hager i byggefelt.

Mat og ernæring

Blåstrupen spiser insekter, og om høsten kan den spise en del bær.

Familieliv

Blåstrupene kommer til Norge i siste del av mai. Da synger de også på sitt mest intense. De hekker på bakken, gjerne i ei grastue eller under ei vierbusk, og det er hovedsakelig hunnen som bygger reir. Hunnene liker å helgardere seg, og «utenomekteskapelige» forbindelser er ikke uvanlige. En kilde oppgir at annenhver blåstrupehunn har minst én hann på si. For å motvirke dette passer mange blåstrupehanner veldig godt på maken sin, og holder skarpt oppsyn med henne hele tida i eggleggingsperioden.

Hunnen tar seg av det meste av ruginga, men hannen kommer med mat til henne i rugetida. Begge foreldrene mater ungene. Ungene er både skallete og blinde når de blir klekt, og må mates og varmes i minst to uker før de kan forlate reiret. Blåstrupen er en av artene som kan risikere å få en gjøkunge på oppfostring.

For en blåstrupehunn som er i stand til å se farger i det ultrafiolette spekteret er hannene enda vakrere enn de ser ut for oss, og forskningsmagasinet Gemini melder at  blåstrupehanner som blir smurt inn med solkrem med uv-filter mister draget på damene.

Rødlistestatus, trusler

 Blåstrupen finnes over store deler av den nordlige halvkule, og på den globale rødlista har den status som livskraftig. Artsdatabanken antar at det hekker mellom 0,5 og 1 million blåstruper i Norge, men den norske bestanden minker. Blåstrupen har status nær truet på den norske rødlista.

Nedgangen er antagelig knyttet til klimaendringer, og rammer flere arter som er knyttet til fjell og fjellområder i Norden. Det er også mulig at den har fått dårligere forhold i vinterkvarterene eller på trekkruta.

Forskning sier…

 Man har antatt at de norske blåstrupene beveget seg sørøstover under høsttrekket, men veldig få norske ringmerkede blåstruper har blitt gjenfunnet i utlandet. Etter at lysloggerne ble passelig små til «blåstrupestørrelse» har man funnet ut at noen norske blåstruper flyr helt til India og Pakistan for å overvintre.

Den eldste registrerte norske blåstrupen ble 6 år og 8 måneder gammel, men en blåstrupe på 11 år og 5 måneder er rapportert fra Spania.

Stem på den fordi...

Blåstrupen har et vakkert utseende, nydelig sangstemme, og en sjarm som fort kan vinne den tittelen fylkesfugl for Nordland.