Forsiden
Du er her: Forsiden > Organisasjonen > Første runde av Fotonøtta i 2017

Første runde av Fotonøtta i 2017

Av Martin Eggen (27.04.2017)

Vi har en sammenlagtvinner av Fotonøtta 2016. Ekstrarunder på vår nettside var som vanlig nødvendig for å kåre en vinner, men i konkurranse med tre andre gikk Andreas Gullberg seirende ut. Fotonøtta er i starten av en ny sesong, og alle stiller med blanke ark. Kanskje det er din tur i år?

1 poeng Fotonøtta Vår Fuglefauna 1-2017

Bilde nr. 1 gir 1 poeng ved riktig svar. Svar innen 1. mai til vf@birdlife.no. (Opphavsrett: Anonym) Større bilde

3 poeng Fotonøtta Vår Fuglefauna 1-2017

Det andre og siste bildet i konkurransen gir 3 poeng ved rett svar. Svar innen 1. mai til vf@birdlife.no. (Opphavsrett: Anonym) Større bilde

Fotonøtta Vår Fuglefauna 1-2017 fasitbilder

Her er konkurransebildene fra runde 4 sammen med fasitbildene. (Opphavsrett: Martin Eggen) Større bilde

Slik gjør du

Konkurransen går ut på å artsbestemme fuglene på de to bildene øverst på denne siden. Svarene ser du i neste nummer (nr. 2) av Vår Fuglefauna og senere på vår nettside. Dine svar må sendes til oss innen 1. mai 2017 på e-post til vf@birdlife.no.

Her er oppsummeringen av forrige runde 

Runde nr. 4 ble presentert i Vår Fuglefauna 4-2016 i november i fjor. Vi gir deg her fasiten for den konkurransen, med begrunnelse for riktig artsbestemmelse.

1 POENG: Dyktige ornitologer kan raskt gjenkjenne fugler, selv de man bare ser i ugunstige vinkler før de forsvinner i løpet av sekunder. Bevissthet om arters trekktider og utbredelse, habitatvalg, oppførsel (f. eks. fluktmønster) og lyd er nyttig. Å ha forhåndskunnskap om hvilke generelle og spesifikke kriterier man skal se etter hjelper alltid. Spesielt når man står ovenfor en såkalt «buskspurv».
 
Bildet viser:
• En fugl med kraftig kropp, men med forholdsvis lange vinger og stjert
• Rundt hode
• Lengdestriper på rygg
• Brun overgump, kun marginalt lysere enn rygg
• Dekkere og tertiærer med mørkt fyll med varmt rødbrune kanter
• Lys buk
• Mørk stjert, ytre stjertfjær med mye hvitt
• Gråbrune, lyse bein

En stor majoritet (39) avga sivspurv Emberiza schoeniclus som svar. De svarte fjærene med brede rødbrune kanter avslører arten. I flukt kommer også de hvite ytre stjertfjærene godt frem, en karakter sivspurven har til felles med bl.a. flere av piplerkene. På litt avstand kan det derfor oftest være mest utfordrende å bedømme om det er sivspurven eller den vanlige heipiplerka Anthus pratensis man har flyvende foran seg. Lydytringer er da ofte avgjørende. Kun én (1) deltaker hadde foreslått heipiplerke, mens tre (3) foreslo trepiplerke A. trivialis. En god karakter for å utelukke disse to artene er tertiærene, som kun har smale, lyse kanter – bredest hos heipiplerka. Var det sivspurvens korte, krumme bakklo som fikk flere deltakere til å foreslå trepiplerke fremfor heipiplerke? Trepiplerke har en slik bakklo, i motsetning til heipiplerkas lange, svakt bøyde bakklo. Sanglerke Alauda arvensis (2) har hvit kant på stjert skapt av hvite ytre stjertfjær, men husk på at sanglerka har hvit bakkant på vingen, mest tydelig på arm. Gråspurv Passer domesticus (2) og pilfink P. montanus (2) har stjert uten hvitt innslag. Gulspurv Emberiza citrinella (1) har iøynefallende rødbrun overgump. Sivspurv, Røstlandet, Røst, oktober 2016. Foto: Martin Eggen.

3 POENG: Det er ikke ofte man ser hvilende rovfugler. Hos en del arter, først og fremst falker og kjerrhauker, finner man sentrale bestemmelseskriterier i hoderegionen. Sovende fugler med deler av hodet skjult kan være vanskeligere å artsbestemme riktig.

Bildet viser:
• En fugl med blygrå overside, fjær med lysebrune bremmer
• Beige underside med mørkere ankerformede tegninger
• Tynnere lengdestreker på nedre flanker
• Hode blygrått, men med beige isse
• Lange vinger, stikkende ut på venstre side av stein
• Gule tær med svarte klør

Lerkefalk Falco subbuteo var riktig svar, noe 30 deltakere foreslo. Lerkefalkens hvite kinn med en glipe som går opp i nakkeregionen bak øredekkerne har den til felles med (ung) sotfalk F. concolor og aftenfalk F. vespertinus, men kan være en god karakter å merke seg mot vandrefalk F. peregrinus. Vandrefalk er en reell forvekslingsart, til tross for lerkefalkens beskjedne størrelse. Tegninger kan tilsynelatende skifte struktur avhengig av avstand – vår fugl viser ikke tydelige avsatte lengdestreker på undersiden, slik vi forbinder med lerkefalk. Mange så at dette var en liten falk, og 11 deltakere foreslo dvergfalk F. columbarius. Dvergfalken er en «grå» falk, der hunnene og ungfuglene har tegninger på undersiden nokså lik den avbildede fuglen. Som regel vil oversiden likevel være mer brunlig og mer ensfarget. Dvergfalken er dessuten en fugl med betydelig kortere vinger enn lerkefalken. Jaktfalken F. rusticolus (4) har sjeldent lys isse, og oversiden er mer fint tegnet – kantene rundt dekkerne er tynne og går rundt hele fjærene. Dette skaper et fint mønster på nært hold hos unge fugler. Unge vandrefalker (1) er lengdeflekket på undersiden, som regel med mer fremtredende lys bunn. Oversiden er, som hos jaktfalken, oftest mer finmønstret. Spurvehauk Accipiter nisus (1) er tverrvatret på undersiden, et trekk den har til felles med haukugle Surnia ulula (1) og gjøk Cuculus canorus (1). Lerkefalk, 1K, Ramberg, Flakstad, september 2016. Foto: Martin Eggen.

Av 25 deltakere som svarte rett på begge nøtter, ble Ola Nordsteien, Bø i Telemark trukket ut som vinner. Han får tilsendt et gavekort fra Natur og Fritid AS.

Denne konkurransen ble opprinnelig publisert i Vår Fuglefauna 1-2017. I vedlagte PDF finner du litt mer informasjon, bl.a. om konkurranseregler, premier og ikke minst en oversikt over de beste deltakerne i 2016.

emneord Emneord: fotonøtta Vår Fuglefauna