Forsiden
Du er her: Forsiden > Organisasjonen > Andre runde av Fotonøtta i 2017

Andre runde av Fotonøtta i 2017

Av Martin Eggen (11.08.2017)

Vi startet året på en inkluderende måte med konkurransen i vårheftet av Vår Fuglefauna. Av 74 deltakere klarte 49 begge nøtter. Vi forventer fortsatt mange svar når vi her presenterer sommerens to nøtter. Som vanlig er ikke positurene optimale for identifikasjon, men nok vises for sikker artsbestemmelse. Lykke til!

1 poeng Fotonøtta Vår Fuglefauna 2-2017

Bilde nr. 1 gir 1 poeng ved riktig svar. Svar innen 15. august til vf@birdlife.no. (Opphavsrett: Anonym) Større bilde

3 poeng Fotonøtta Vår Fuglefauna 2-2017

Det andre og siste bildet i konkurransen gir 3 poeng ved rett svar. Svar innen 15. august til vf@birdlife.no. (Opphavsrett: Anonym) Større bilde

Fotonøtta Vår Fuglefauna 2-2017 fasitbilder

Her er konkurransebildene fra runde 1 sammen med fasitbildene. (Opphavsrett: Norsk Ornitologisk Forening) Større bilde

Slik gjør du

Konkurransen går ut på å artsbestemme fuglene på de to bildene øverst på denne siden. Svarene ser du i neste nummer (nr. 3) av Vår Fuglefauna og senere på vår nettside. Dine svar må sendes til oss innen 15. august 2017 på e-post til vf@birdlife.no.

Her er oppsummeringen av forrige runde

Runde nr. 1 ble presentert i Vår Fuglefauna 1-2017 i mars i år. Vi gir deg her fasiten for den konkurransen, med begrunnelse for riktig artsbestemmelse.

1 POENG: Mange fugler omtalt som «sangere» kan være svært like hverandre både i farger, størrelse og fremtoning. Andre har smykket seg med tegninger som gjør dem til en lett utfordring å artsbestemme. Vi startet forrige runde med en nokså lett gjenkjennelig art. Om sesongens første nøtt ikke er utpreget fargesprakende, lar den seg greit gjenkjenne på blant annet hodetegninger.

Fuglen på bildet viser:
• Gråbrun overside og skittenhvit underside
• Gråbrune vinger i liten kontrast til resten av oversiden
• Lite hode i ett med kroppen
• Utydelig overgang mellom gråbrun nakke og en mørkere isse og ansikt
• Hvit strupe
• Svarte bein og svart nebb
• Halvlang stjert

Hele 62 av 74 deltakere så nok ganske enkelt at dette var en møller Sylvia curruca. For å komme til en slik konklusjon må man ta hensyn til flere karakterer. Mest artstypisk er kanskje den hvite strupen, det mørke ansiktet og de jevnt fargede vingene. Merk spesielt forskjellene fra den snarlike tornsangeren Sylvia communis. Den hvite strupen har de til felles, men tertiærer, svingfjær og vingedekkere har betydelig mer rustrød farge hos tornsanger. Beinfargen er også lys. Nå var det riktignok ingen som hadde gått i denne fella, men derimot trodde fem (5) deltakere at dette var en gransanger Phylloscopus collybita. I likhet med mølleren er gransangeren en ganske uanselig fugl som er nedtonet i fargene. En gransanger vil ikke kunne fremvise et slikt mørkt ansikt og kontrasterende hvit strupe – som alltid ligger svaret i detaljene! Den korte vingen og svingfjærprojeksjonen har de til felles. Da er gråfluesnapper Muscicapa striata (4) en helt annen historie. Gråfluesnapperen fremviser stort hode, slank kropp og lange vinger. Dvergfluesnapper Ficedula parva (1) har liten kontrast mellom rygg, nakke og isse. Men merk de spesielle stjerttegningene hos denne arten – de hvite feltene på stjerten hadde nok vært synlig på bildet. Nattergal Luscinia luscinia (1) har både lang håndsvingfjærprojeksjon og lyse føtter. En (1) deltaker valgte å ikke svare. Møller, Utsira, Rogaland, oktober 2016. Foto: Martin Eggen.


3 POENG: Nå begynner det å bli virkelig gøy – og litt vanskeligere! Vadere fascinerer mange, de (ofte) fint tegnede mønstrene som endrer seg etter grad av bleking, slitasje og myting kan gjøre riktig identifikasjon til en utfordring. Mange vadefugler har dessuten nokså like tegninger. Blant annet går en kraftig mønstret rygg med diagonalbånd igjen hos flere arter i Calidris-slekten, først og fremst hos yngre fugler.

Fuglen på bildet viser:
• Bred kroppsform og knapt synlig håndsvingfjærprojeksjon
• Tydelig mørkt helhetsinntrykk (overside)
• Skulderfjær, dekkere og tertiærer er mørke, men med varmt rustrøde kanter
• En kraftig mønstret rygg
• Kontrasterende hvite bånd over øvre skulderfjær og nedre skulderfjær
• Lys nakke og øyenbrynstripe
• Mørk isse med lys kronestripe mellom
• Svarte bein

De «bekkasin-lignende» tegningene i hodet og den lyse nakken er blant karakterene som peker mot fjellmyrløper Limicola falcinellus, noe 53 deltakere svarte. Helt korrekt! Ikke uventet prøvde noen (6) seg på dvergsnipe Calidris minuta. Denne har to tydelig hvite bånd på rygg, men er ellers mer variert tegnet enn vår fugl. Den hvite «kilen» på siden av issen går svært langt bak mot nakken på fjellmyrløper, noe som vises godt på bildet. Fem (5) personer mente dette kunne være en kvartbekkasin Lymnocryptes minimus. Det er flere ting ved fjellmyrløper enn hodetegninger som minner om bekkasiner. Den mørke ryggen og skuldrene har den til felles med kvartbekkasin, men kvartbekkasinens brede, gule ryggstriper skiller den fra vår fugl. Dobbeltbekkasin Gallinago media (3) har en fint mønstret overside i alle drakter. En annen vader med mørk overside er fjæreplytt Calidris maritima (2). Selv om unge fugler har lysere nakke enn de eldre, fremstår denne med mindre skille mellom rygg, nakke og hode. To (2) deltakere avga åkerrikse Crex crex som svar. Denne har en relativt lys overside med mørke fjærsentra. Vi merker oss også åkerriksas lyse bein. Myrsnipe C. alpina (1) og tundrasnipe C. ferruginea (1) har begge en lysere overside og mindre kontrasterende nakke. Det samme kan sies om enkeltbekkasin Gallinago gallinago (1). Fjellmyrløper, Fevik, Grimstad, Aust-Agder, august 2016. Foto: Roar Solheim.

Av 49 deltakere som svarte rett på begge nøtter, ble Sebastian Ludvigsen, Oslo trukket ut som vinner. Han får tilsendt et gavekort fra Natur og Fritid AS.

Denne konkurransen ble opprinnelig publisert i Vår Fuglefauna 2-2017. I vedlagte PDF finner du litt mer informasjon, bl.a. om konkurranseregler og premier.

emneord Emneord: fotonøtta Vår Fuglefauna