Forsiden
Du er her: Forsiden > Organisasjonen > Ornis Norvegica er i gang på nettet!

Ornis Norvegica er i gang på nettet!

Av Magne Myklebust (23.06.2011)

Mens Vår Fuglefauna i disse dager er å finne i postkassa til abonnentene, så kan vi også meddele at de første artiklene av det nettbaserte Ornis Norvegica nå er publisert. Du kan lese om mytemønster hos hubro, sosial atferd hos overvintrende islom samt måker som forsøker å kleptoparasittere islom.

Islom

Islom i Lomsebukta, Farsund i Vest-Agder 7. januar 2011. To av de tre første artiklene i det nettbaserte Ornis Norvegica omhandler islom. (Opphavsrett: Bjørn Erik Hellang) Større bilde

Skjermdump Ornis Norvegica

Den nye nettsiden til Ornis Norvegica finner du på birdlife.no/ornis (Opphavsrett: Norsk Ornitologisk Forening) Større bilde

Redaksjonen (ny) i Ornis Norvegica på møte i Bergen 2. desember 2010

Den nye redaksjonen i Ornis Norvegica hadde sitt første møte i Bergen 2. desember 2010. Fra venstre Terje Lislevand, Ingunn Tombre, Ingvar Byrkjedal, Frode Falkenberg, Rob Barrett og Magne Myklebust. Geoffrey Acklam er også med i redaksjonen, men deltok ikke på møtet. (Opphavsrett: Terje Lislevand) Større bilde

Ornis Norvegica nr. 2-2010 ble den siste papirutgaven av tidsskriftet. Fra og med 2011 så vil Ornis Norvegica bli publisert utelukkende på nettet, helt gratis og tilgjengelig for alle. Den nye redaksjonen ledes av hovedredaktør Ingvar Byrkjedal og assisterende redaktør Terje Lislevand. Disse to har jobbet hektisk i vår med å få inn og bearbeide manus, og nå er artiklene lagt ut som PDF-filer på tidsskriftets nettadresse birdlife.no/ornis. Det planlegges en fortløpende publisering av artiklene, og det har kommet inn ytterligere manus som skal fagfellevurderes utover de tre som nå er publisert. Vi tar sikte på å lage korte nettsaker på birdlife.no for hver artikkel som legges ut på birdlife.no/ornis. Det vil også bli varslet på Facebook og Twitter når nye artikler legges ut på nettet.

Det jobbes også med å legge ut eldre versjoner på denne nettsiden. Først og fremst er det årgangene fra og med 2004 (vol. 27) som vil bli lagt ut, men vi jobber for at alle årganger av Ornis Norvegica fra og med 1999 skal bli lagt ut i løpet av året.

Mytemønster hos hubro

Roar Solheim fikk æren av å være den første forfatter som publiserer på den nye nettplattformen til Ornis Norvegica. Artikkelen heter mytemønster i håndsving- og armsvingfjær hos hubro. Solheim studerte myting av vingefjær hos 42 hubroskinn med kjent alder. I sitt andre leveår starter hubroene med å myte de tre innerste armsvingfjærene (S13-15). Neste sommer fortsetter armsvingfjærmytingen utover fra disse, samtidig med at håndsvingfjær P7 mytes. Mange fugler skifter også håndsvingfjær P6 og P8 dette året. I sin tredje vingefjærmyting (fjerde kalenderår) kan hubroene felle de siste armsvingfjærene, men de beholder som regel de innerste 2-3 (4) håndsvingfjærene som juvenile. Til og med etter sin fjerde vingefjærmyting i femte kalenderår kan noen hubroer ha noen, eller i det minste en, juvenil vingefjær tilbake. Siden noen hubroer likevel kan ha skiftet alle juvenile vingefjær ved fjerde svingfjærmyting, bør hubroer ikke aldersbestemmes på grunnlag av mytemønster høyere enn 5K+ på høsten og 6K+ om våren. Skandinaviske hubroer ser ut til å skifte vingefjær i langsommere tempo enn andre store ugler.

Sosial atferd hos islom

Hovedredaktør Ingvar Byrkjedal har publisert artikkelen sosial atferd hos ulike alderskategorier av overvintrende islom. Atferdsstudier av islom langs kysten av Jæren i vinterhalvåret viste at sosial atferd endrer seg over sesongen. Grupper bestående av to adulte fugler og en eller to ungfugler opptrådte etter ankomsten om høsten. De adulte fuglene i slike grupper var aggressive mot andre islommer i naboområdet, også mot andre adulte fugler. Tidlig på vinteren løste disse gruppene seg opp og fuglene spredte seg ut og ble solitære. Adulte fugler viste nå aggresjon også mot ungfugler. Fugler i sin andre vinter opptrådte alltid solitært, og disse var intermediære i dominans mellom adulte fugler og solitære ungfugler. Ungfugler som var sammen med adulte fugler brukte mer tid på fødesøk og mindre tid på puss og hvile enn de adulte som de holdt lag med. Gruppene med adulte og ungfugler tolkes som familiegrupper, der foreldrene beskytter ungfuglene i en tilvenningsfase til marint habitat med en annen fiskefauna enn i oppvekstområdene. To og to adulte islommer forekom både etter ankomsten om høsten og i forkant av vårtrekket, og dette antas å være eksempler på parsamhold under trekket. Islom i Nord-Amerika synes dels å ha andre sosiale forhold utenom hekketiden, idet ungfugl- og adulttrekket der foregår separat.

Måker prøver å ta mat fra islom

Ingvar Byrkjedal er forfatter også av den tredje og siste artikkelen som ble publisert i juni 2011. Den har tittelen overvintrende islom forsøkt kleptoparasittert av måker. Islom som overvinterer på Jærkysten tar ofte flyndre, og mens de arbeider med byttet i overflata utsetter de seg for kleptoparasittisme fra måker. Fire tilfeller av måke som forsøkte å stjele flyndre av overvintrende islom langs Jærkysten blir her beskrevet (gråmåke i tre tilfeller, svartbak i det fjerde). Lommene reddet bytte hver gang, enten ved å dykke med fisken, eller ved å la fisken synke i sjøen, gjøre motangrep mot måken og deretter dykke og hente fisken igjen.

Artiklene leser du i sin fulle lengde på linken nedenfor!

Les mer (Ornis Norvegica)

emneord Emneord: hubro islom Ornis Norvegica

kommentarer Kommentarer til nyheten (1)