Hopp til hovedinnhold

Organisasjonen:

Verdens trekkfugldag: Hva kan vi gjøre for å hjelpe trekkfuglene våre?

På global basis er over en million arter i fare for å bli utryddet. Mer enn noe symboliserer trekkfuglene en verden med felles utfordringer, for trekkfuglene påvirkes av arealinngrep og endrede livsbetingelser over hele verden. Du kan gi et bidrag i positiv retning!

Av Martin Eggen

Publisert 09.05.2020

Virkeligheten overgår fantasien

Fugletrekket er et spektakulært fenomen, men også en krevende øvelse. Planlegger du bilferie i år, vet du litt om hva som behøves. Bensin- og ladestasjoner og trygge veier er helt nødvendig. På samme måte er trekkfuglene avhengig av frie vandringsveier og velegnede rasteplasser. Kanskje har du planlagt hvert stopp i detaljer, eller du lar «vind og vær» guide deg. Trekkfuglene har gjerne sine faste rasteplasser, men det hender også at de må nødlande. At mange fugler opparbeider et «indre kart» de navigerer etter, basert på tidligere sesonger og erfaring, er velkjent. Flere våtmarksfugler og sjøfugler har det slik, og moderne teknologi har gitt oss muligheten til å følge med på fellestrekk og individuelle preferanser. Vandringene fuglene foretar har fascinert mennesket til alle tider, og teoriene om fugletrekket har vært mange. Konkret kunnskap viser seg ofte å være langt mer forbløffende enn noe av det menneskets fantasi har klart å komme på. Trekkfuglenes verden er en verden parallell til vår gravitasjonstunge tilværelse.

Minkende naturareal

En syngende stær utenfor soveromsvinduet en tidlig vårmorgen, direkte hjem fra overvintring i Middelhavet eller Vest-Europa, er for mange av oss et levende bevis på en fortsatt velfungerende natur som er forbløffende og vakker. Men å beskytte trekkende arter krever koordinert arbeid. Fugletrekket går på tvers av landegrenser, konflikter og nasjonale bevaringsprioriteringer.

Kartleggingen ornitologer gjør for å identifisere de aller viktigste områdene for fugler verden over er essensielt for å kunne ta vare på resterende natur, for leveområdene krymper raskt. En tredjedel av jordas overflate brukes til jordbruk og over 80 % av våtmarkene er historie. Tap og fragmentering av levesteder er hovedårsaken til tap av naturmangfold, og vår største globale utfordring.

Gjennom å beskytte mange av de aller viktigste lokalitetene i det komplekse nettverket av landingsplasser for fuglene, har vi likevel kommet et stykke på vei. Internasjonale konvensjoner og samarbeid har vært kritisk viktig for å få dette til, f.eks. konvensjonen om trekkende arter (Bonnkonvensjonen) og våtmarkskonvensjonen (Ramsarkonvensjonen). Men mye mer arbeid gjenstår.

Nei til industrialisert natur 

Det foregår et omfattende og intenst arbeid for å rettferdiggjøre og opprettholde menneskets forbruksmønster, samtidig som vi erkjenner at det skyhøye forbruket av fossil energi må ta slutt. Men det vi ikke ønsker oss er en degradert og industrialisert natur. Landbasert vindkraft, havvind og bioenergi kan øke presset på naturareal og trekkveier. Vindkraft er en ny utfordring for trekkfuglene, og den samlede belastningen fra alle påvirkningene gjør fuglene sårbare i en verden totalt dominert av mennesker. Både i Amerika og Europa har bioenergi blitt et betydelig problem, med økte klimagassutslipp og ødelagt natur. Nå som landjorda til de grader er utnyttet, kaster mange blikket på sjøbunn og havområder. Kan det utnyttes mer?

Sammen med omfattende bygging av hus og infrastruktur, gjerne ved hjelp av mye stål og glass, mangler det ikke på trekkfuglenes muligheter for å bli skadet og drept. Omfattende jakt og fangst under trekket og ved overvintringsplasser er dessuten fortsatt et problem. En tysk undersøkelse viste at det i Vest-Europa i sesongen 2014/2015 ble jaktet 53 millioner fugler. Fugler som når Middelhavet og Midtøsten er enda mer utsatt, men kampen mot fugleslakten nytter.

Hva kan du gjøre

Stær
Verdens trekkfugldag 10. mai er en feiring av at trekkfuglene returnerer. Nå er de kledd i finstasen og kroppen er full av hormoner og pågangsmot. Fuglene flyr inn fra alle verdens hjørner og vekker et sovende landskap. I mai eksploderer blomsterfloraen, insektene følger etter og fuglene får et livsgrunnlag. For mange er gjensynet med stæren ekstra kjærkomment. FOTO: Gunnar Gundersen
Vipe
Fuglene flyr i flokk, så lenge de er mange nok. Mange arter blir dessverre færre, slik som vipe. Men det er mye å glede seg over, og mange av artene tilpasset kultivert skog og mark klarer seg relativt bra i Norge. Vår påvirkning av landskapet gjør også at enkelte arter øker i antall, som ringdue og grågås. Dersom vi tar utgangspunkt i at vi har 45 millioner hekkende par fugler, vil det si at ikke mindre enn 72 millioner løvsangere, svarthvit fluesnappere, vepsevåker og andre fugler har Norge som mål for sin nordgående reise! I tillegg kommer alle fuglene som ikke nødvendigvis hekker, og de fuglene som holder oss med selskap hele året. Det er mye fugleglede å finne på innsjøer, fjellrabber, fjord, skog og fjell. FOTO: Jan Erik Røer