Hopp til hovedinnhold

Naturforvaltning:

Havvind gir fuglene nye utfordringer

Store naturinngrep, neglisjering av naturverdier og manglende kunnskap har preget utbyggingen av landbasert vindkraft. Er det grunn til å tro at energimyndighetene vil gå mer varsomt frem til havs? NOF har svart på regjeringens høring om havvind.

Av Martin Eggen

Publisert 04.11.2019

Motstanden mot myndighetenes utbygging av landbasert vindkraft er med rette enorm. Mange peker på vindressursene til havs, og regjeringen ønsker å åpne tre områder utenfor norskekysten for havvind. De tre områdene ligger utenfor Sørøya i Finnmark, utenfor Utsira i Rogaland og sør i Nordsjøen. Senere er det aktuelt å åpne flere områder. Avstanden fra kysten er bare henholdsvis 14 og 22 kilometer for områdene i Finnmark og Rogaland.

NOF har allerede jobbet mot flere vindkraftverk plassert til havs. Siragrunnen vindkraftverk (Vest-Agder og Rogaland) fikk aldri konsesjon, men prosessen skulle vært avsluttet mye tidligere på grunn av den minimale nærheten til kysten og betydelig konflikt med et godt dokumentert fugletrekk. I 2008 fikk dessuten Havgul AS konsesjon til ett av de tre Havsul-prosjektene utenfor Mørekysten. Foreløpig er ikke Havsul 1 bygget, men det er søkt om utsettelse på igangsetting for andre gang. Det planlagte vindkraftverket vil ramme næringssøkende fugler fra Runde – Sør-Norges eneste virkelig store fuglefjell.

Ser man til utlandet er det naturlig å trekke frem Dogger Bank i Nordsjøen. Her er det Equinor som vil legge beslag på området og bekle det med turbiner. Dogger Bank er utpekt som marint verneområde, og er kjent for sin store primærproduksjon og sitt rike dyreliv. Dogger Bank er følgelig et viktig beiteområde for sjøfugl, hval og fisk. Også i Østersjøen er det konflikter som følge av planlagt vindkraft på «grunner» til havs. Södra Midsjöbanken er utpekt som IBA-område (Important Bird and Biodiversity Area). Store ansamlinger havelle her burde automatisk ført til vern, men det presses fortsatt på for å etablere vindkraft på grunnen. På det meste er imponerende 200 000 haveller (5–6 % av verdenspopulasjonen) observert samtidig på Södra Midsjöbanken.

Disse eksemplene viser at havvind raskt kommer i konflikt med fugleliv til havs. Når vindkraftverkene planlegges nær land vil det være ekstra ille, da det vil påvirke trekkleier langs kysten. Samtidig er det hotspots for fugler også langt til havs, ofte knyttet til næringssøk. Hekkende sjøfugler kan dra flere titalls mil for å finne mat til ungene.

At NOFs tillit til energimyndighetene er tynnslitt, er det ingen tvil om. Vi har flere tiår bak oss med erfaringer fra ulike vindkraftprosjekt både til lands og vanns. Vi forutså konsekvensene for havørn på Smøla – men vårt arbeid for å stanse prosjektet førte dessverre ikke frem. Det begynner å bli mange historier om et sviktende forvaltningssystem med omfattende negative konsekvenser.

Store deler av landområdene i Norge er dårlig kartlagt med tanke på fugleforekomster, fugletrekk inkludert. I det åpne havet er kunnskapsgrunnlaget langt mindre. Dermed er det all grunn til å være bekymret også for utviklingen av havvind i Norge såfremt konsesjonsprosessene ikke endres radikalt og kravene til kunnskap under konsesjonsbehandlingen skjerpes betydelig.

Fjellvåk
Påvirkningen på fuglelivet er avhengig at man finner best mulige steder for plassering, der arealkonfliktene og kollisjonsrisikoen er minst. Hensynet til sjøfugler må veie tungt når areal skal avsettes til vindkraft. Mange norske sjøfugler- og våtmarksfugler er truet og/eller rødlistet. Også andre artsgrupper trekker over havet til og fra hekkeområdene. Her en fjellvåk på vei mot nye jaktmarker. FOTO: Espen Bergersen