Organisasjonen:

Slik gjør du

Konkurransen går ut på å artsbestemme fuglene på de to bildene. Svarene ser du i neste nummer av Vår Fuglefauna. Svar sendes til vf@birdlife.no innen 1. mai 2025.

Her er oppsummeringen av forrige runde

Runde nr. 4 ble presentert i Vår Fuglefauna nr. 4-2024 i november i fjor. Vi gir deg her fasiten for den konkurransen, med begrunnelse for riktig artsbestemmelse.

1 POENG: Vingebånd – et syn man aldri blir lei, i alle fall ikke om man er en ihuga øyskåder på høsten. Og et høstbilde er det! Dette er noe fargenyansene i bildet også indikerer. Den lille fuglen med rund kropp, utstikkende stjert, vingebånd og tynne lyse bein viser at det dreier seg om en sanger.

Sangeren viser kjennetegn som:
• Gul overgump
• Kraftig gul øyenbrynstripe
• Tydelig vingebånd
• Grønngul overside
• Lys, hvitaktig underside
• Lyst gule bein

Et stort flertall svarte korrekt på denne nøtta, som var fuglekongesanger (32). Et godt kjennetegn på denne arten er den gule overgumpen. Et annet godt kjennetegn er en tydelig issestripe. Også denne karakteren kan anes på bildet. Gulbrynsanger (7) kan utelukkes på gul overgump. Kjøttmeis (5) har mørke og kraftigere bein, blågrå håndsvingfjær, er mørk i hodet og mangler øyenbrynstripe. Grønnsisik (5) er overfladisk ganske lik i fargene, men har streking på underside og undergump, ofte med innslag av gult, samt mørkere bein. Proporsjonalt er den også litt annerledes med smalere bakpart og en vinge som ligger nærmere stjert. Fuglekonge (3), rødtoppfuglekonge (1), løvsanger (1) og blåmeis (1) mangler gul overgump og gul øyenbrynstripe. Fuglekongesanger, Utsira, Rogaland 20. oktober 2024. Foto: Bjørn Mo.

3 POENG: Spettete, grå og uanselige. Det er ikke bare spurvefugl ersom kan fremstå på denne måten, men også rovfugler. Rovfugler er generelt en krevende artsgruppe, og særlig om man har lite å gå på. Denne nøtten viser med tydelighet dette, og svarene var mange og varierende.

Fuglen har følgende kjennetegn:
• Generelt mørk brun overside
• Ferske hånd- og armsvingfjær av samme generasjon
• Lyse smale tupper på stor- og mellomdekkere
• Lyst brun innerst i overgump
• Antydning til lyst i hodet

De ferske og fine fjærene og de lyse tuppene på dekkerne viser med tydelighet at denne er en ungfugl, uavhengig av art, hvilket er et fint utgangspunkt. Kun 8 personer svarte riktig på denne nøtta, hvilket er vepsevåk. Et stort flertall av de andre svarene var svartglente (24). Små- og mellomdekkerne er av det mørkeste laget for denne arten, og bremmene på smådekkerne for lite fremtredende. Videre er de lyse tuppene på dekkerne noe mer dråpeformede enn det man normalt finner hos svartglente, litt mer i retning av en sivhauk på denne avbildede vepsevåken. Fingrene på fuglen virker heller ikke veldig lange og fremtredende, hvilket passer bedre på en våk enn en glente. Det samme kan sies om rødglente (1) som er enda lysere rød enn svartglente. Sivhauk (5) har ikke så omfattende flekkede smådekkere som den avbildede fuglen. Myrhauk (4), steppehauk (1) og fjellvåk (1) har hvit overgump i alle drakter. Ungfugler av storskrikørn (3) og småskrikørn (1) har kraftigere lyse bremmer både på hånd- og armdekkerne, samt lys overgump i ungfugldrakt. Havørn (3) har ikke slike lyse felt ytterst på dekkerne. Orientvepsevåk (1) har lyse bremmer som omfatter de fleste dekkerne. Utformingen på feltene er heller ikke dråpeformet som på den avbildede fuglen, hvilket også er tilfelle for musvåk (2). Lammegribb (1) har andre drakttegninger enn den avbildede fuglen, og er ikke minst proporsjonalt annerledes, bl.a. med en kraftig stjert. Vepsevåk, Utsira, Rogaland 7. september 2024. Foto: Bjørn Mo.

Av sju deltakere som svarte rett på begge nøttene, ble Steinar Stueflotten, Drammen trukket ut som vinner. Han er den heldige vinner av et gavekort fra Natur og Fritid AS.

Denne konkurransen ble opprinnelig publisert i Vår Fuglefauna 1-2025. I vedlagte PDF finner du litt mer informasjon, bl.a. om konkurranseregler, premier og ikke minst en oversikt over de beste deltakerne i 2024.