Naturforvaltning:
Oslofjorden: Innfører vi fiskerifrie soner, gir vi naturen sjansen til å reparere seg selv
Forslag til fiskeritiltak i Oslofjorden er positivt! Sammen med Sabima har BirdLife Norge skrevet et høringssvar der vi støtter oppføringen av alle de tre fiskerifrie sonene: Indre fjord, Færder nasjonalpark og Hvaler nasjonalpark. Men dette er slettes ikke nok for å forbedre situasjonen for fugler og natur i Oslofjorden.
Av Martin Eggen og Norith Eckbo
Publisert 23.04.2025
Til nytte for folk, økosystem og fugler
Fiskerifrie soner er en av de viktigste løsningene for å reparere økosystemene i Oslofjorden Sjøfugl vil kunne ha store fordeler av de foreslåtte fiskeritiltakene, både direkte via økt tilgang på fiskearter og indirekte via kaskadeeffekter i økosystemet som følge av mer torsk og andre fiskearter. Ternene for eksempel er helt avhengig av stimfisk for å overleve selv og å få frem unger, og vil derfor ha store fordeler av de foreslåtte fiskeritiltakene.
Regjeringen har utarbeidet en handlingsplan for sjøfugl. Ett hovedmål er å forbedre forholdene for sjøfugler innen 2035. I denne handlingsplanen understrekes det at tilgangen til flere viktige matressurser for sjøfugl i Nordsjøen og Skagerrak er på et lavt nivå. Tobis og unge aldersklasser av sei og torsk nevnes spesielt. Planen understreker også viktigheten av å komme i gang med effektive tiltak raskt, men leverer svake tiltak og nevner ikke marint vern som en del av løsningen.
Flere utfordringer for Oslofjorden
Sterke marine bevaringstiltak er helt nødvendig for å gjenopprette Oslofjordens økologiske funksjoner og økosystemtjenester. Men fiskerifrie soner er bare et av flere tiltak som må gjennomføres. Man må nemlig samtidig kraftig redusere de to andre største truslene i Oslofjorden
- tilførsel av næringssalter.
Dette vil kreve økt innsats på å stanse tilførsel av næringssalter gjennom teknologi og naturbaserte løsninger som å reetablere kantsoner langs vassdrag og lignende.
- Stanse arealendringer/nedbygging av strandsonen, samt redusere forstyrrelsen på hekkende sjøfugler.
For eksempel er det viktig å stanse mudring og arealbeslag ved ålegressenger, bløtbunnsområder og grunne havområder. For mange sjøfugler og sjøpattedyr i Oslofjorden er båttrafikk, ilandstigning på holmer og forstyrrelser langs strandsonen et betydelig problem. Påvirkningen av disse faktorene må reduseres og fiskerifrie soner bør også ha forbud mot jakt på sjøfugl og sjøpattedyr. Det må innføres mål om arealnøytralitet i kommunale og regionale arealplaner. Som en del av dette må regjeringen få fortgang på restaurering av strandsonen og andre viktige marine funksjonsområder.
Stort flertall for bedre beskyttelse av Oslofjorden
Oslofjordens marine økosystemer er i dag på bristepunktet og torsken er nærmest borte på grunn av historisk overfiske, tilførsler av næringssalter, utbygging og et stort menneskelig press fra mange kanter. Når naturen opplever så høy belastning over lengre tid, endrer selve økosystemene seg, både fra bunnen og toppen av næringskjeden. Dette heter trofiske kaskade-effekter, og fører til ubalanse i økosystemet. Ved å gi naturen tid og rom, og fjerne presset fra en av de største årsakene bak tapet av toppredatorer, bruker vi naturens iboende egenskaper til å fikse seg selv. Marine bevaringsområder med sterke tiltak gir truede arter og synkende bestander en livsline: trygge oppvekstområder og tilgang på næringsrik mat. Derfor er forslaget om fiskerifrie soner så utrolig viktig!
Nesten 80 prosent av den norske befolkningen er positive til fiskerifrie soner, viser en spørreundersøkelse gjort på vegne av Oslofjordens Friluftsråd. Nå er det opp til politikere å lytte til befolkningen og faglige råd.
