Hopp til hovedinnhold

Kommentarer til «Helsefarlige krykkjer i Rørvik?»

Etter at lensmannen i Vikna kommune stoppet arbeidet med å forhindre krykkjene i å hekke på verdifulle museumsbygninger, vil nå kommunelegen vurdere om krykkjene utgjør en helseplage. Det hele startet for noen år siden da fugleberget hvor krykkjene opprinnelig hekket, ble sperret av med not etter krav fra båtfolket!

Gå til nyheten

Kommentarer

Boble For mange i bebyggelsen?.

Ser at det står noen feil i artikkelen, men skitt la gå..

Tildekkingen av fugleberget skjedde også grunnet påtrykk fra tilreisende båtfolk, som ikke fikk sove..

Kan vel forstå de innfødte. Når tilreisende ikke vil ha denne støyen og skiten. Er det da å forvente at fastboende gjør det?. Som må leve med dette i et halvt år av gangen.

Tilskuer og ikke fuglehater.. (24.04.2008)

Ny kommentarSvar på denne

Boble Tildekking av fugleberg

Hva er det som skjer med mennesket når måkeskrik og lyd fra fugler blir støy og helseplager.. ? Jeg kommer selv fra et lite fiskevær i Lofoten hvor sameksistens med sjøfugler var nødvendig. Måkeskitt på båt, utstyr og kaianlegg var en del av hverdagen.. Ingen ville fjerne fuglene for det..

Tvert i mot ble vi som barn lært opp til å ha respekt for sjøfuglene og deres eksistens. Nåde den som rørte et reir i hekketiden....

Å tildekke et fugleberg fordi det støyer og kommer skitt på tilreisendes båter er helt utrolig for meg.. Svikt i sjøfuglbestandene og et stadig påtrykk fra kommuner og interessegrupper om nedskyting særlig i forbindelse med hekkesesongen, gjør at NOF må følge nøye med. Kansje bør det utarbeides en særlig informasjons - og kommunikasjonsstrategi rettet mot kystkommunene.

Dag Snorre Jentoft (25.04.2008)

Ny kommentarSvar på denne

Boble Samme problem - i smått

På en liten øy i indre Oslofjord ble et svaberg inntil et hus dekket med nett og fugleskremsler forleden. Det var ferjemannskapet som ville bli kvitt alle måker som forstyrret nattesøvnen. Grunneier var ikke spurt, og hindringene måtte fjernes. Heldigvis.

Det er merkelig at folk vil bo så nært naturen som mulig, men samtidig ikke tåle den slik den er, men dandere den og holde den på avstand. "Temme den" samtidig som man snakker om villmark. Fuglereir rives, man klager på insekter osv. Jobber man på sjøen må man nok tåle sjøens lyder, hvor måker står for en del av de. Når det stormer skapes mye lyd av vind og bølger. Grusomt, da får man ikke sove. Hele havet burde dekkes med bølgereduserende lenser, og svære vindskjermer settes opp langs hele kysten, så befolkningen får sove. Etter at alle fuglereir er fjernet, bevares.

En kan lure på om disse som klager over naturens lyder har bil (og står unødvendig mye på tomgang), motorbåt, moped, bensindrevet gressklipper, motordrevet hekksaks, motorsag og et arsenal av andre gjenstander som slettes ikke er stillegående. På ferien bruker man kanskje campingvogn eller båt med strømaggregat, drar til syden og kjører vannscooter, paragliding fra hurtiggående motorbåt og andre støyende aktiviteter.

Og så klager man over at måkene fører ulyd ...

Utenfor gatekjøkken og butikker, samt ved veikanter tyter det av søppel som folk kaster fra seg.

Og så klager man over at fuglene skitner til ...

Håkan Billing (25.04.2008)

Ny kommentarSvar på denne

Boble For sein ...

Problemet her ser ut til at kommunen har vært for sein til å se hva det innebærer å ha en koloni på 300 krykkjer i tettbebyggelsen. Av erfaring vet jeg at krykkja ikke holder kjeft om natta heller. Men hvordan de skal løse dette.. ja det blir vel en nøtt!

De fuglene der er ikke dumme...

Kom igjen fuglevenner og kom med forslag!!!

Ø. R. (25.04.2008)

Ny kommentarSvar på denne

Boble Nærhet til naturen

"Alle" skal bo næmest mulig sjøen, men færre og færre tåler det som også hører sjøen til (les: måser).

Krykkjene er i ferd med å bli utryddet på norskekysten. Ålesund ville ikke ha, og i Roan ødela de den naturlige hekkeplassen slik at krykkjene prøver å slå seg til andre steder. På Halten er krykkja omtrent borte. Synd og skam!

Det er mulig å leve i fordragelighet med dem, og ikke bare se ulempene i form av fugleskitt. Greit, krykkja bråker. Men man kan venne seg til det også. Forresten er det et vakkert bråk :-)

Bjørg S (29.05.2008)

Ny kommentarSvar på denne

Boble Vakkert bråk?.

I Rørvik fikk kommunelegen tatt støymalinger av krykkja. Det var så høye målinger at kommunen fikk pålegg om å redusere hekkingen på diverse tak. Målingene viste seg å være direkte helseskadelige. Så jeg tror neppe de naboene der synes det er vakkert!. Og en kan ikke venne seg til slik høy støy som gjør det umulig å få sove!!

Hørte at de målte støytopper på over 90 DB.... Døgngjennomsnitt på 55 DB. Dvs 3 ganger det som er lov til å ha ved industri...

Venn til nabo av krykkjekoloni (31.05.2008)

Ny kommentarSvar på denne

Boble Om støymålinger

Hva som oppfattes som forstyrrende lyd er svært subjektivt. Og en høy lyd fra et hammerslag kan virke mer skadelig for hørselen enn samme lydstyrke fra en tromme i et musikkstykke. Vår hørsel har flere innebygde filtre som gjør at vår oppfatning av lydstyrke ikke kan måles på en konstant skala. Derfor er dB-målinger av måker ikke helt relevant.

Når vi måler lyd i desibel tas det ikke hensyn til frekvens, altså lydens tonehøyde, men kun lydstyrke. Vi oppfatter en lavfrekvent lyd på 90 dB helt annerledes enn en høyfrekvent lyd av samme styrke. En snakker ofte om at 3 dB tilsvarer en fordobling av lydstyrken. Det er ikke korrekt, fordi en økning på 3 dB kun tilsvarer en fordobling av lydtrykket, mens vår hørsel er konstruert slik at det ikke oppfattes som en fordobling. 3 dB endring i lydstyrken er faktisk knapt merkbart for oss, og i gjennomsnitt oppfatter vi en 10-dobling av lydtrykket som en dobling av lydstyrken.

I eksempelet fra Rørvik (ref. NRK) står det ingenting om hvilke frekvenser som er målt, og fra hvilken avstand - noe som jo er helt avgjørende. Å bruke slike målinger som argument er helt forkastelig og har ingen reell verdi. En kan heller ikke snakke om døgngjennomsnitt i slike tilfeller. Det er dessuten feil å angi verdier kun i dB uten å vise hvilken grunnverdi som ligger bak målingen siden dB er et forholdstall (standardmetoden for å måle støy er dB-a mens vi ellers gjerne snakker om dB-SPL).

På et fullt serveringssted en lørdagkveld kan lydstyrken være opp til 90 dB og enda høyere i toppene. Dette er innenfor arbeidsmiljølovens grenser for serveringssteder, og er høyere enn kraftig trafikkstøy. Grensa for krav om hørselvern er 110 dB. Et symfoniorkester kan i toppene ligge på 120–130 dB.

Tilbake til måkene. En kan ikke forlange at alle skal like måkeskrik, men å bruke dB-målinger for å «bevise» at naturen er helseskadelig er en helbom. Lyd er mer enn bare en dB-skala. Hva som er støy eller ikke er svært subjektivt, og visst kan man psykisk venne seg, slik at ulyder blir til godlyder. Sett en million kroner inn på kontoen til hver person i Rørvik som ikke klager over måkeskrik. Da vil det nok bli snakk om nydelig måkesang i stedet for støy ...

Håkan Billing (01.06.2008)

Ny kommentarSvar på denne

Boble Det må man tåle

Hvis man skal leve ved kysten må man tåle livet ved kysten. Krykkja må bo ved sjøen, men det må ikke vi.

Filip Andre Valskraa (03.05.2021)

Ny kommentarSvar på denne