Hopp til hovedinnhold

Naturforvaltning:

Oppsiktsvekkende plan for Kroksund i Buskerud

I en reguleringsplan for Kroksund i Nordre Tyrifjorden har Statens vegvesen utelatt å opplyse om områdets tilknytning til Ramsarkonvensjonen. En fjerning av veifyllinger her vil koste 180 mill. kroner, men det er høyst tvilsomt om vannkvaliteten i Steinsfjorden vil bli bedret gjennom tiltaket.

Av Viggo Ree

Publisert 16.02.2007

Lokale og regionale miljømyndigheter har i flere år vært opptatt av vannkvaliteten i Steinsfjorden i Hole og Ringerike kommuner i Buskerud. Steinsfjorden, som er grunn (gjennomsnittlig 10 meter dyp), lang og øyrik og representerer et nokså stillestående økosystem, utgjør den nordøstre delen av Tyrifjorden - men blir ofte omtalt eller betraktet som en egen innsjø. I perioder har algeveksten vært bekymringsfull, og reduksjon av fosforkonsentrasjonen har stått i fokus. Avrenning fra jordbruket og forurensning fra kloakk rundt Steinsfjorden gjennom de siste 50 år er hovedproblemet for denne delen av Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem. Selv om en del tiltak har vært satt inn, er det fortsatt mye som kan gjøres når det gjelder forurensningskildene. I fjor høst ble f.eks. over halvparten av jordene rundt Steinsfjorden jordbearbeidet med plog og/eller harv, og det gjenstår mye for å få kontroll med kloakkutslippene.

En tredje tiltaksfaktor har vært inne i bildet de siste årene, nemlig ønske om å fjerne to veifyllinger av stein i Kroksund - området mellom Steinsfjorden og Tyrifjorden i Hole kommune. Veifyllingene er tenkt erstattet med to bruer. Disse veifyllingene under E16 har eksistert i ca. 160 år, men det er først de siste 50 år at vannet har blitt forurenset i Steinsfjorden grunnet jordbruk og kloakkutslipp. Fra faglig holdt, bl.a. NIVA, er det påpekt at vannkvaliteten muligens vil bli litt bedre om veifyllingene fjernes. Håpet er å bringe dagens fosforinnhold på 10 mikrogram pr. liter vann ned til 9 mikrogram pr. liter ved et slikt tiltak. Prislappen på denne operasjonen har i årenes løp steget fra 30 millioner kroner til svimlende 180 millioner kroner. Trolig kan en slik fosforreduksjon lettere oppnås ved å fortsette arbeidet knyttet til avrenning fra jordbruk og kloakkutslipp - til en langt lavere kostnad. Ett milligram fosfor vil ikke være målbart i Steinsfjorden. En slik måling må foretas i et laboratorium. I vassdrag med tidligere betydelig forurensning, f.eks. Haldenvassdraget og Vannsjø, anses et fosforinnhold på 30 mikrogram pr. liter i dag å kunne være bra. I NIVA-rapporter for Steinsfjorden er alt under 20 milligram pr. liter klassifisert som god tilstand, hvilket i realiteten viser at nåværende vannkvalitet her er tilfredsstillende. En reduksjon på ett mikrogram fosfor pr. liter vann i Steinsfjorden vil altså koste landet 180 millioner kroner, mens kildene til forurensningen lokalpolitisk overses. Dette oppfatter mange som skandaløst.

På kommunalt hold er det imidlertid sterke politiske ønsker om å få gjennomført prosjektet med fjerning av veifyllingene fordi det vil være Statens vegvesen som betaler regningen. Dette har nå resultert i et tiltak kalt "Reguleringsplan for vannutskiftning Steinsfjorden". Fra lokalbefolkningen som kjenner forholdene i Steinsfjorden/Kroksund/Tyrifjorden hevdes det dessuten at det er kildene til forurensningen som må angripes - og ikke fjerningen av steinfyllingene.

Statens vegvesens reguleringsplan for fjerning av veifyllingene i Kroksund ble lagt ut for offentligheten den 30. januar 2007. Høringssvar må være planmyndighet, Hole kommune, i hende senest 2. mars. Tiltakshaver kaller planen et miljøtiltak. Ved gjennomgang av planbeskrivelser og andre høringsdokumenter framkommer det imidlertid ikke i en eneste setning at tiltaket er planlagt i et område som er knyttet opp mot en internasjonal miljøavtale. Dette er oppsiktsvekkende.

Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem ble innlemmet i Ramsarkonvensjonen i mars 1996. I april samme år sendte NOF et brev til Fylkesmannen i Buskerud (med kopi til Hole og Ringerike kommuner) med forslag til utvidet vern i dette internasjonalt viktige våtmarkssystemet. Dette inkluderte Kroksund-området. Forslaget var basert på mange års systematiske fugletellinger, som har fortsatt fram til dag. I juli 1997 ba Ramsarkonvensjonens sekretariat i en rapport (etter et besøk i Norge) norske miljømyndigheter (Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Fylkesmannen i Buskerud) å følge opp NOFs innsendte forslag til utvidet vern. I juni 2005 ba DN samtlige fylkesmenn og Sysselmannen på Svalbard om innspill til nye kandidatområder og eventuelle utvidelser til Ramsarkonvensjonen. Fylkesmannen i Buskerud svarte i brev av 1. september 2005, der Fiskumvannet ble foreslått som nytt område i tillegg til utvidelse med nye lokaliteter i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem. Selv om denne prosessen enda ikke har kommet skikkelig i gang, er det viktig å være klar over at Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem skal forvaltes i henhold til internasjonale avtaler og bestemmelser. De planlagte inngrepene i Kroksund-området er så omfattende og et så kostbart prosjekt at det selvsagt burde vært gjennomført en konsekvensutredning. Ved neste prisoverslag vil det ikke være overraskende om kostnadene er steget til en kvart milliard kroner. I NOFs kommende høringsuttalelse vil det bli forlangt at tiltaket må bli konsekvensutredet. Dette har så langt ikke vært noe diskusjonstema i denne prosessen, verken fra planmyndighet, fylkeskommunen eller de to involverte kommunene. Om lag en tredel av Steinsfjorden ligger i Ringerike kommune og resten (2/3) i Hole kommune.

Fylkesmannen i Buskerud har jevnlig vært representert på møter i tilknytning til reguleringsplanen - sammen med representanter fra Statens vegvesen, NIVA og de to kommunene. En telefonoppklaring nylig viste at en av disse representantene fra Fylkesmannen ikke en gang kjente til NOFs verneforslag fra 1996 og Kroksunds status i forhold til Ramsarkonvensjonen. At det er dårlig kommunikasjon innen offentlig forvaltning, er NOF dessverre godt kjent med fra tidligere. Det underlige er at Statens vegvesen ikke har klart eller ønsket å inkludere noe om denne viktige delen av miljøutfordringene i sin reguleringsplan for Kroksund.

Flyfoto Kroksund
Flyfoto av Kroksund-området i Hole den 5.9.1996. De to veifyllingene vises mot fastlandssidene. Vannforbindelsen mellom Tyrifjorden (foran) og Steinsfjorden går under brua mellom Slettøya (til venstre) og Sundøya (med fjordhotellet). Å erstatte veifyllingene med bruer - en kostnad til 180 millioner kroner - vil i beste fall føre til litt bedre vannkvalitet i Steinsfjorden. Dersom vannkvaliteten her skal bedres må myndighetene først og fremst følge opp arbeidet med det som er hovedproblemet - nemlig avrenningen fra jordbruket og forurensningen fra kloakken. I en reguleringsplan for området er det ikke nevnt noe om Kroksunds status i forhold til Ramsarkonvensjonen. FOTO: Viggo Ree
Kroksund
Knoppsvaner foran brua mellom Slettøya og Sundøya i Kroksund den 16.1.1998. Den gamle steinbrua under E16 er fredet. Vannfugler konsentreres i Kroksund spesielt i trekktidene og under vintrer med mye åpent vann, og lokaliteten var en av flere som ble foreslått som fuglefredningsområde av NOF allerede i 1996. I 1997 ba Ramsarsekretariatet norske myndigheter følge opp NOFs verneforslag. FOTO: Viggo Ree

Kommentarer til nyheten (1)