Hopp til hovedinnhold

Naturforvaltning:

Kystnær vindkraft midt i fugletrekket utenfor Rogaland

METCentre søker om konsesjon til å drive et såkalt testanlegg for vindkraft til havs. Samlet installert effekt skal være på inntil 85 MW fordelt på syv testplasser. Man risikerer dermed å få et nokså stort vindturbinanlegg nært kysten av Karmøy i Rogaland i nærheten til en rekke sjøfuglreservater og midt i trekkleia til millioner av fugler.

Av Martin Eggen

Publisert 22.03.2022

Utenfor avsatt områder til vindkraft til sjøs

Anlegget det søkes om må betegnes som kystnær vindkraft siden det ligger kun sju kilometer fra land. Turbinene som er planlagt brukt skal være opptil 300 meter høye. Med en økning i overføringskabel og søknad om drift i 25 år fremstår anlegget som et driftsanlegg, ikke et testanlegg. BirdLife Norge opplever at anlegget som et forsøk på å tilsnike vindkraft til havs i områder som ikke er åpnet for vindkraft.

Hensynet til sjøfugler må veie tungt når areal skal avsettes til vindkraft. BirdLife Norge mener at vi trenger mer kunnskap om hvordan kystnær vindkraft og havvind påvirker arter og økosystemer. I norske farvann har vi nå åpnet to områder for havvind: Utsira Nord og Nordsjøen sør. Å fremskaffe tilstrekkelig kunnskap forut for konsesjoner her, samt sikre hensiktsmessige etterundersøkelser, er mer enn nok krevende for norsk miljøforvaltning. Prosjekter utenfor disse to områdene bør momentant avvises.

Godt synlig fra Karmøy og nærliggende sjøfuglreservater

Vindturbinene og lysene på dem vil bli synlige fra vestlige deler av Karmøy, til sjenanse for friluftsliv og folkehelse. Og verre: En rekke sjøfuglreservater med hekkende sjøfugler kan bli påvirket av anlegget. Ferkingstadøyane ligger 6–7 km unna, Jarsteinen ligger 5–6 km unna, mens avstanden til Spannholmanen er 13–14 km. Urter er også innenfor radiusen for en rekke sjøfuglarter. 

Havdybden i planområdet er 180–230 meter. Diverse alkefugler, havsule, stormfugler (inkludert havhest) og ulike måker og joer kan forventes å drive næringssøk i området gjennom året. Flere av disse artene er særlig utsatt for kollisjoner, mens andre i større grad unnviker vindturbiner og tekniske installasjoner, og mister dermed muligheten til næringssøk. Sjøfugler er blant våre mest truede fugler, og sliter fra før med en rekke menneskeskapte negative faktorer. 

Vil ligge i et internasjonalt viktig område for fugletrekk

At det trekker millioner av sjøfugler, vadere, spurvefugler m.m. langs norskekysten, og avstanden til kysten tilsier at planområdet ligger i trekkleien til mange av disse, er også viden kjent. Konsekvensutredningen fastslår at det kystnære havområdet har «landskapsøkologisk funksjonsområde av svært stor verdi» på grunn av det internasjonalt viktige fugletrekket. 

Generell kunnskap tilsier at anlegget vil være i konflikt med viktige funksjonsområder for fugler, og man bør derfor legge vekk planene.  

Les vårt høringssvar under. 

METCentre offshore havvindanlegg utenfor Karmøy – høringssvar fra BirdLife Norge

toppskarv
Man kan forvente et næringstrekk gjennom planområdet når lokalt hekkende sjøfugler flyr til og fra areal de søker næring i. Et slikt eksempel er toppskarv (norsk ansvarsart, mer en 25 % av europeisk bestand). Toppskarv fra Jarstein NR flyr regelmessig sørover mot Kvitsøy på matsøk, og anlegget vil utgjøre en barriere på disse næringstrekkende. Det er ikke avklart om toppskarv fra Ferkingstadøyane gjør det samme. FOTO: Magne Myklebust
Ringgås
Ringgjess trekker årlig forbi Karmøy på vårtrekket. Ringgås er en internasjonal ansvarsart for Norge, og Svalbard-bestanden er den minste separate bestanden av en trekkende gåseart i verden. På bildet trekker ringgjess forbi Jarstein 25. mai 2018. I bakgrunnen sees den første test-turbinen i området. FOTO: Oskar K. Bjørnstad