Naturforvaltning:
Nordmenn vet ikke hva naturvern er
Alle nordmenn vet at det er typisk norsk å være god. Det er ikke sikkert det er sant. Det gjelder i alle fall ikke på naturvern. Her er vi skikkelig dårlige, uten å vite det selv.
Av Kjetil Solbakken
Publisert 28.11.2024
Rundt omkring i Norge ser man mye natur. Skog, myr, fjell og kyst. Man kan få inntrykk av at det står bra til, og mange tror at mer innsats på naturvern er unødvendig.
Man ser ikke at de fleste skogene er gjennomhugget og erstattet av ensartet plantasjeskog, uten plass for de fleste av naturens arter. Få har vært i en urskog. Få legger merke til at naturen i praksis er tom for store rovdyr. Nesten hele økosystemet på land er i kraftig ubalanse på grunn av dette. Få har i det hele tatt sett store rovdyr. Få tenker over at jakt og fiske er tillatt i nesten alle verneområder, som nasjonalparker og naturreservater. Få tenker over at den dyrearten man ser mest av i mange verneområder er sau. Få vet at all rein nord for Gauldalen i Trøndelag er tamrein, men at den var vill før. Men alle vet at store rovdyr må vike i møte med sau og tamrein. Få vet at siden det meste av norsk natur er beiteområde for sau og tamrein, så må naturen må være uten rovdyr.
Norsk naturvern er basert på at vernet ikke skal medføre for mange restriksjoner for grunneiere. I de fleste verneområder beholder grunneier rett til jakt og fiske, og ikke minst beiterett for husdyr. I mange tilfeller beholder grunneiere også rett til å ta ut grus, kjøre med traktor, fylle stein eller høste tang. Listen over unntak fra vernet er lang. Det er dette som er den norske modellen for vern. Mange sier at det er disse unntakene som gir aksept for det norske naturvernet, men alle unntakene uthuler naturvernet vesentlig. Mange steder står naturen i verneområdene tom og skadeskutt tilbake. Resultatet er at folk i Norge ikke vet hva ekte naturvern er, hvordan det ser ut og hvilke fordeler det kan gi for naturen. BirdLife Norge utfordrer denne tenkningen. Tiden er kommet for å si at den norske modellen for naturvern er altfor dårlig.
Hensikten med naturvernområder er egentlig å sette av noen områder for fremtiden der naturen fortsatt kan eksistere med hele sitt biologiske mangfold og økologiske prosesser. Her skal arter kunne overleve, bygge opp bestander og spre seg til områdene rundt som ikke er vernet. Man må stort sett til andre land for å finne ekte naturvern. Verneområder i andre land er stort sett uten jakt, uten fiske, uten beitedyr, med rovdyr og med begrensninger på hva folk kan gjøre der.
Løsningen for norske naturvernområder fremover må være rewilding. Ordet er såpass ukjent i Norge at det ikke har en god norsk oversettelse. Men det betyr altså å gjenopprette et naturområde til sin naturlige tilstand, og tilbakeføre arter av ville dyr som har blitt fordrevet eller utryddet. Dette må være mulig å få til nå midt i FNs tiår for naturrestauering. Vi må altså få mer natur inn i verneområdene. Arealbruken er jo avklart. Det er dette som er vår fremtidsnatur. Det er den eneste naturen vi har bestemt oss for å beholde til evig tid. Da må alle artene også få lov til å være i fred der. Folk flest tror jo allerede at naturen er fredet der, men det er den altså ikke.
Kort oppsummert betyr dette at vernebestemmelsene for en lang rekke verneområder må endres slik at jakt, fiske og bruk av beitedyr blir forbudt. For mange områder må staten ved miljømyndighetene overta eiendomsretten, siden privat eierskap av viktig natur er konfliktdrivende over tid. Det er ikke noe politisk flertall for slik tenkning i dag, og dagens regjering jobber ikke for disse tingene. Likevel er dette den langsiktige løsningen på mange norske naturvernproblemer. Tiden vil jobbe for slike løsninger, og jeg håper å få fremtidens politikere med på laget for slik tenkning.
Denne teksten er også publisert som lederartikkel i Vår Fuglefauna nr. 4-2024. Meld deg inn i BirdLife Norge her.