Hopp til hovedinnhold

Organisasjonen:

Rekordår for dompap under Hagefugltellingen

Fuglene lot seg ikke stoppe av vekslende værforhold under Hagefugltellingen 2024. Det gjorde heller ikke de mer enn 10 000 fugletellere som deltok! Dompap og gråsisik var dominerende flere steder i landet.

Av BirdLife Norge

Publisert 09.02.2024

Hagefugltellingen i 2024 ble gjennomført helga 27. til 28. januar, med åpning for å rapportere også uka før og etter. I år ble det sendt inn rapporter fra 10 400 hager fra hele vårt langstrakte land. I overkant av 500 000 fugler har blitt telt. I telleperioden var det mildvær i store deler av landet, og selv om mange fugler ble sett i hagene våre, var de litt færre en normalt. Fugler trekker i større grad inn mot hagene når det er kaldt og mye snø.

En utfordrende vinter

Kuldeperioden før tellingen tok nok knekken på mange småfugler, men generelt virker det som om de fleste har klart seg greit gjennom vinteren til nå. Hvor mange småfugler som overlever vinteren har stor betydning for kommende generasjoner, men det er en høy naturlig dødelighet hos mange arter på denne tiden av året. Hagefugltellingen 2024 viser at de fleste artene i liten grad ble påvirket av den kjølige starten på året, selv om det peker seg ut ett unntak. Gjerdesmett.

Gjerdesmetten er i utgangspunktet ikke en klassisk art på fuglebrettet, men den er en typisk hagefugl om vinteren. Munk og rødstrupe er to sammenlignbare arter, litt varmekjære fugler som helst spiser insekter og andre småkryp. Gjerdesmetten har i motsetning til dem ikke helt lært seg å utnytte foringsplassens potensiale, og nyttegjør seg sjelden av frukt eller meiseboller. Det gjør at den er spesielt sårbar for frost og snø over lengre perioder. Den er mer utsatt for høy dødelighet som følge av streng vinter enn noen annen art. Spesielt etter den strenge vinteren i 2009/2010 fikk bestanden seg en tydelig smell, og halve vinterbestanden forsvant. Hekkebestanden de påfølgende året var på et lavmål, og det tok flere år før bestanden tok seg opp. Lignende tendenser ser vi også i år, og den vedvarende kuldeperioden i januar var nok i tøffeste laget for den spretne sjarmøren. I sitt kjerneområde, langs kysten fra Rogaland i sør til Møre og Romsdal i nord, ligger en normal forekomst om vinteren på 11–14 % av hagene, men i år er den nede i 7 %. På landsbasis ble den registrert i mindre enn 3 % av hagene. Tallene innebærer at vi ikke er helt nede på bunnivåene fra 2011 og 2012, men det er ikke langt unna. Gjerdesmettskogen vil bli litt stillere når våren kommer.

Flokkfuglene dominerte

Som forventet utgjør også i år finkefuglene den store forskjellen med tanke på antall. Både dompap og gråsisik hadde rekordår mange steder, og dompap har aldri før blitt registrert med tilsvarende tall som i år. Mellom år er det stor variasjon i hvor mange av de forskjellige finkeartene som besøker hagene våre om vinteren. Finkene vandrer over store områder utenfor hekketiden, og vil alltid være der det er bra med mat til enhver tid. Dette styres av hva de liker best, og det er frø fra forskjellige typer trær. For noen år siden var bjørkefink en dominerende fink under Hagefugltellingen, men den er fraværende i store deler av landet i år.

Det ble også et godt år for flaggspett, som riktignok ikke er en flokkfugl, men som har sammenlignbare bevegelser utenfor hekketiden som finkene. En invasjon av fugler østfra høsten 2023 har nok bidratt til den solide forekomsten i vinter.

Opp- og nedturer

Kjøttmeis har vært den suverent mest utbredte hagefuglen i Norge siden BirdLife Norge startet opp Hagefugltellingen i 2008. Den har som regel også vært den mest tallrike arten, og er vanlig i alle våre fylker. Den er å finne i omtrent like mange hager hvert år, men antall kjøttmeis i hver hage har sunket litt med årene. Om nedgangen er reell er det nærliggende å tro at det har sammenheng med flere dårlige hekkesesonger for arten.

Vi merker oss at de to artene svartmeis og granmeis hadde et godt år. Det virker som om disse to små grå meisene har kommet seg til hektene etter å ha vært nede i en liten bølgedal. De to artenes trender fra Hagefugltellingen de siste årene samsvarer godt med tall fra Norsk hekkefuglovervåking.

Både grønnfink og gulspurv har hatt en bekymringsverdig utvikling i løpet av de 17 årene Hagefugltellingen har pågått. Årsakene har langt på vei vært kjente. Grønnfinken var i en lengre periode utsatt for sykdom som tok knekken på en stor del av bestanden i Nordvest-Europa. Gulspurven står ovenfor utfordringer den ikke takler som følge av blant annet tapte leveområder. Det ser ut til at grønnfinken har kommet seg til hektene etter to turbulente tiår for arten. De siste tre årene har den vært på et relativt stabilt nivå, og har blitt sett i over 40 % av hagene. Gulspurven viser derimot en mer vedvarende negativ trend, både når det gjelder utbredelse og antall individer. Vi vet at tallene på gulspurv i hagene i større grad enn hos mange andre arter styres av værforhold, men trendene bekreftes dessverre også av andre kilder. Gulspurven er i tilbakegang i Norge, også i norske hager om vinteren.

Ti på topp

Kjøttmeis troner som alltid på toppen av lista, selv om det blir stadig færre å se av dem. Det mest bemerkelsesverdige med årets "ti på topp"-liste er egentlig at utvalget er nøyaktig det samme som i 2023. Rekkefølgen er også lik, bortsett fra at svarttrost og spettmeis roterte på sine plasseringer.

Art
Andel (områder)AntallKart
1. Kjøttmeis
94 % (9 771) 61 040 Kart
2. Blåmeis
84 % (8 676) 41 902 Kart
3. Skjære
70 % (7 225) 25 778 Kart
4. Dompap
58 % (5 987) 49 527 Kart
5. Spettmeis
46 % (4 741) 9 470 Kart
6. Svarttrost 45 % (4 619) 14 556 Kart
7. Grønnfink 42 % (4 371) 34 281 Kart
8. Flaggspett 39 % (4 082) 5 832 Kart
9. Gråspurv 36 % (3 783) 42 128 Kart
10. Pilfink 35 % (3 651) 34 028 Kart

Fotokonkurranse

I år arrangerte vi en fotokonkurranse under Hagefugltellingen. Hele 1 359 bilder ble lastet opp i løpet av tellingen, og nå er de flotte vinnerbildene kåret.

Til slutt vil BirdLife Norge takke for den imponerende innsatsen til alle som deltok, og velkommen til ny telling neste år. Bidragene deres betyr mye!

Trender fra Hagefugltellingen (2008-2024)

Dompap
Dompap har aldri før blitt påvist i så mange hager og med så mange individer som i år. Den flotte finken var tallrik i alle landets fylker under Hagefugltellingen 2024. FOTO: Frode Falkenberg
Gjerdesmett
Den lille gjerdesmetten har hatt en tøffere vinter enn de fleste. Det kan se ut til at overlevelsen denne vinteren er betydelig lavere enn normalt, og antall individer under Hagefugltellingen 2024 er på sitt laveste siden bunnårene 2011 og 2012. FOTO: Frode Falkenberg
Gråsisik
Det ble ikke noe rekordår for gråsisik på landsbasis, men forekomsten er den 4. beste siden 2008. Sett bort fra Vestlandet var det rikelig med gråsisik de fleste steder, og den var den nest mest tallrike arten under tellingen i år, med nærmere 53 000 individer. Kjøttmeisa, som er den mest tallrike, ble rapportert med i overkant av 61 000 individer. Bildet viser en flokk på 140 som besøkte en hage i Trondheim, Trøndelag 28. januar 2024. FOTO: Siri Elisabeth Reksen
Svartmeis
Svartmeis (bildet) og granmeis har vært nede i en liten bølgedal de siste åtte-ti åra. Overvåking av norske hekkefugler har vist at disse artene har gjort det bedre de siste to hekkesesongene, noe som også gir utslag på Hagefugltellingen. Begge artene hadde en meget sterk forekomst under tellingen, og ligger på nivå med tallene fra før 2016. Fuglen på bildet var en av 11 svartmeiser i en hage i Bjørnafjorden, Vestland 22. januar 2024. FOTO: Magne Berland
Gulspurv
Gulspurven blir registrert i stadig færre hager og med færre individer under Hagefugltellingen. Det er dessverre helt i takt med at den norske hekkebestanden har blitt redusert med 30-50 % i løpet av de siste ti årene (Norsk rødliste for arter 2021). Gulspurvene i matfatet på bildet var i en flokk på ca. 25 i en hage i Fredrikstad, Østfold 28. januar 2024. FOTO: Wiltrud Cramer