Hopp til hovedinnhold

Naturforvaltning:

Vindkraft til besvær – høringssvar nasjonal ramme

Historien om norsk vindkraftutbygging er historien om et dysfunksjonelt forvaltningssystem, samt manglende respekt for natur og demokratiske prosesser. NOF tar et kraftig oppgjør med forslaget om å omforme enda mer natur til industriareal. Nå er det nok! Les vårt høringssvar.

Av Kjetil Aa. Solbakken og Michael Fredriksen

Publisert 01.10.2019

FNs klimarapporter de siste årene har etter hvert sunket inn hos de fleste. Vi må gjøre det vi kan for å redde klimaet. For oss selv – og for alle naturens planter og dyr. Responsen her på berget har vært en stor satsing på fornybar energi, spesielt vindkraft. Men vi har følt at det har vært noe viktig som manglet. Med vår kunnskap har vi visst at dette ikke var hele diagnosen. Mye falt derfor på plass da FNs naturpanel kom med sin rapport for en stund siden. Naturens økosystemer og arter har også store problemer. Vi må gjøre alt vi kan for å redde dem også!

Men tiltak for å redde klimaet var allerede bestilt. 36 vindkraftverk er til nå bygd, mens totalt 91 har fått konsesjon. Flere er under planlegging. Driverne for dette er flere og inkluderer klimatiltak, industriutvikling, rent kommersielle interesser og klima-alibi. Dessverre var ikke oppdraget om å redde naturen tatt med som et avgjørende premiss i disse prosessene, da dette budskapet fra FN kom etterpå.

Mange fikk seg et sjokk da de så kartene i nasjonal ramme for vindkraft. Enorme utmarksområder var markert med rød farge som fremtidig aktuelle vindkraftområder. Hva var disse greiene? Er hele naturen disponibel som fremtidig industriareal? Er det ikke noe annet som har verdi? Jo da, folk har verdi. De er også gode til å si ifra hvis det er noe de ikke liker. Derfor er lokaliseringskriterium nummer en for vindkraft i Norge avstand til folk. God avstand til hus, hytter og steder der folk vanligvis oppholder seg er prioritet nr. en. Hvor ender man da? Jo, i de mest villmarkspregede delene av naturen. Der naturverdiene ofte er størst, og der det er få folk til å si i fra at de ikke vil ha vindkraftindustri.

NOF er blant de få som i mange år har advart mot å bygge vindkraftverk her. Vi har argumentert med havørn, kongeørn, hubro, trekk-korridorer for en rekke fuglearter, hensynet til urørt natur og mye annet. Vi har sendt mange brev, men lite har blitt tatt hensyn til.

Dette har brakt oss dit vi står i dag. Vi er ikke mot vindkraft som sådan. Vi har bare sagt nei til mange prosjekter som ødelegger for fugler og urørt natur på irreversibelt vis. Vi har ventet på de gode prosjektene. De som vi kunne være for. De som tar hensyn til natur og er et gode for klimaet. Men de kommer visst aldri. For det er ingen som har tenkt å planlegge slik. Derfor trekker vi nå i nødbremsen. Det holder nå. Vi trenger både en levende natur og et levelig klima, vi kan ikke velge bort det ene og helle babyen ut med badevannet. Man redder ikke verden ved å ødelegge den.

Den siste tiden ser vi at motstanden mot vindkraft i Norge har reist seg med stor styrke. Vi er ikke alene om å advare lenger. Det varmer. Samtidig hører vi stadig flere si at løsningen nå må være å ta den store vindkraftutbyggingen til havs. Enda lenger fra folk – i vår største allmenning, som enda i stor grad er en villmark. Ja, kanskje det. Men det er jo her all fisken og alle sjøfuglene bor, og trekkfuglene passerer. Vi har ikke sett noen som har klart å tegne et troverdig bilde av hvilke konsekvenser store offshore vindkraftverk vil ha for dem. Derfor er vi igjen skeptiske og kanskje igjen alene om å være det. Vi vil uansett følge med på dette videre.

Til regjeringen, deres departementer og direktorater har vi følgende beskjed. Ha flere tanker i hodet samtidig! Når det gjelder nasjonal ramme for vindkraft så er dette prematurt. Hensynet til naturen må sterkere inn. Gå hjem og gjør det på nytt!

Miljødirektoratets faggrunnlag om fugler

Havørn
NOF sier nei til nye konsesjoner til landbasert vindkraft inntil politikerne i sine instrukser ovenfor NVE er tilstrekkelig opptatt av å beskytte naturareal og naturmangfold, og kunnskapsgrunnlaget er tilfredsstillende. Et betydelig antall vindkraftverk har allerede fått konsesjon, mange av dem i konfliktfylte områder, og til tross for miljøfaglige råd om ikke å tillate etableringene. Utbygging av landbasert vindkraft kan kun skje gjennom at man identifiserer områder med tilfredsstillende vindressurser og nettkapasitet, som samtidig har små eller allerede reduserte naturverdier som følge av allerede etablert kraftutbygging, infrastruktur, fulldyrket areal o.l. Først når slike områder er identifisert mener vi at man kan starte med å estimere potensialet for ny kraftutbygging. Nå er tiden inne for å skaffe kunnskap om effektene av all vindkraften vi allerede har bygd og er i ferd med å bygge ut. FOTO: Jonas Langbråten