Hopp til hovedinnhold

Naturforvaltning:

Trivelige turer i naturen kan redde verden - er du med?

Norsk Ornitologisk Forening (NOF) har tusenvis av medlemmer som følger med på fuglelivet hver dag, med stor kunnskap om lokale forhold. For mange av våre fuglearter og naturområder går dessverre utviklingen i feil vei. Sammen skal vi stoppe dette, og her er (noe av) oppskriften!

Av Frode Falkenberg og Martin Eggen

Publisert 28.03.2021

NOF har siden 1957 bidratt til å sette fuglevern på kartet. Vi har vært sentrale i å foreslå verneplaner og opprette naturreservater over hele landet. Vi har gjennom årtier korrigert og vært både en vaktbikkje og støttespiller til forvaltningen. Mange uheldige naturinngrep har blitt stanset takket være NOF, og vi kan trygt si at uten NOF ville norsk natur vært fattigere. Bortfall av gode plasser for næringssøk og hekking er fortsatt den primære årsaken til at fugler forsvinner. 

Gjennom å kartlegge fugler, og bevisstgjøre andre om fuglers krav til miljø, legges mye av grunnlaget for god forvaltning av fuglene. Mange fugleinteresserte legger inn observasjoner i Artsobservasjoner, og bidrar således til kunnskap om naturen. Hva kan være bedre for en fuglekikker enn å bidra til å ta vare på fuglene rundt oss? Etter en tur bør du derfor dele informasjonen du har samlet inn. Det gjør jo også turen enda mer trivelig og meningsfull.

Vi er mange som har opplevd at verdifulle fugleområder har blitt ødelagt. Ofte har det skjedd mot bedre vitende, f.eks. når kommuner velger å gruslegge elvedeltaer. Andre ganger har få og unøyaktige fugleobservasjoner vært en medvirkende årsak til resultatet. Det er fortsatt mange steder det rapporteres lite fra, selv om mange besøker lokalitetene, f.eks. for å ta bilder. 

Øk verdien på tiden i naturen

Nesten 4400 fugleobservasjoner har på daglig basis blitt rapportert til artsobservasjoner.no siden mai 2008. Over 20 millioner fugleobservasjoner ligger tilgjengelig som en enorm ressurs for allmennheten å bruke. Datamaterialet har allerede gitt oss mengder av ny kunnskap om både vanlige, truete og sjeldne arter i Norge. Artsobservasjoner er uten sammenligning den mest omfattende kilden til kunnskap om forekomsten av fuglene i Norge. Observasjonsmaterialet blir benyttet av en rekke statlige og private aktører i sammenheng med forskning og forvaltning. Med daglig input av rykende ferske data kan man med enkle søk finne troverdig informasjon om fuglenes utbredelse, fenologi og trender over tid.

Når vi vet at rapportørene av fugleobservasjoner og NOF står bak mye av dette grunnlaget, er det viktig at råmaterialet (observasjonene) er av en så høy kvalitet som mulig. God kvalitet innebærer at hver enkelt observasjon bør ha et minimum av informasjon knyttet til seg.

Tipsene til deg som rapportør

  • Bortsett fra opplagte ting som art, antall og alder, er det spesielt hva fuglene gjør (aktivitet) og presisjon på kartplottene (geografisk presisjon) som er kritiske i denne sammenhengen. Det fuglene gjør når du observerer dem, kalles «aktivitet» i Artsobservasjoner. Aktivitet bør rapporteres på alle observasjonene. Et hekkefunn er av mye større betydning enn en overflygende fugl når status for en art i et område skal vurderes. Aktiviteten «observert i hekketid, passende biotop» er et svakt hekkekriterium, men samtidig mer verdifullt enn for eksempel «stasjonær». Om aktivitet ikke rapporteres, vil ikke denne informasjonen være tilgjengelig. Observasjonen vil i noen tilfeller ikke ha noen verdi, og den vil ikke bli tatt hensyn til av forvaltningen.
  • Når man rapporterer fugleobservasjoner, må man vise hvor observasjonene har blitt gjort på et kart. Det ligger tusenvis av allmenne fuglelokaliteter tilgjengelig for rapportering i Artsobservasjoner. Disse ønsker vi at rapportørene bruker hyppig, men i noen sammenhenger bør man opprette nye private lokaliteter. Et reirfunn bør rapporteres med en ny lokalitet med høy oppløsning (maks 25 meters radius).  

Husk alltid aktivitet!

NOF sine komiteer som kvalitetssikrer observasjoner, jobber utrettelig med akkurat dette, men er også helt avhengige av at rapportørene sørger for å gjøre en god jobb ved rapportering. Dersom du er engstelig for om informasjonen skal komme i gale hender, er det ingen grunn til det. Hekkefunn av sensitive arter blir automatisk skjermet for innsyn, og du kan selv skjerme funn fra offentligheten. Dersom du mistenker at fåtallige hekkefugler og sårbare arter, som svarthalespove eller svartstrupe, skal bli utsatt for forstyrrelser som følge av dine rapporteringer, anbefaler vi å skjerme disse. Miljødirektoratet har også laget retningslinjer for deling av sensitive artsdata.

Konklusjonen er at vi som rapportører kan øke kvaliteten på materialet i Artsobservasjoner med enkle grep. Husk alltid aktivitet: Om fuglen er overflygende, eller du bare hører den lokke, så forteller det så mye mer om observasjonen enn om aktivitetsfeltet står tomt. I hekketiden bør man også vurdere hvilke lokaliteter man benytter, og sørge for at presisjonen på mulige hekkefunn blir god.

Storspove
Det går stadig dårligere med storspovene i Norge. Flere steder er de helt på vei ut av fuglefaunaen. Arten kom inn på rødlisten i 2010 som nær truet (NT), og siden har utviklingen bare blitt forverret. Men du ser kanskje noen likevel? Husk å rapportere observasjonene dine på artsobservasjoner, og legg inn riktig aktivitetskode (f.eks. aktiviteter som indikerer eller fastslår hekking). Dette er en art som bør telle med i ligningen når arealer skal forvaltes! Et av de nasjonale miljømålene er å forbedre forholdene for alle rødlistede arter. FOTO: Bernt Gustafsson