Forsiden
Du er her: Forsiden > Naturforvaltning > Naturstrategi for våtmark uten bindende virkemiddel

Naturstrategi for våtmark uten bindende virkemiddel

Av Martin Eggen (19.08.2021)

Før sommeren kom regjeringen med en strategi for å sikre våtmarkene. Her blir det foreslått fornuftige økonomiske insentiver og juridiske begrensninger som kan stanse tapene av våtmark. Dersom vi ikke gjør grep vil dagens situasjon bare gradvis forverres, skriver regjeringen. Men vil forslagene bli fulgt opp?

Svarthalespove

Vadefugler som svarthalespover (bildet) trekker ofte langt gjennom året: over land, kyster og åpne havområder. Ugunstig vær for trekk i form av regn og uvær kan presse tusenvis av fugler ned for «nødlanding». Fuglene har også foretrukne fjære- og våtmarksområder de foretrekker å stanse ved for å sikre nødvendig påfyll av næring. Slik benytter de seg av et nettverk av våtmarker. Foto: Oddvar Heggøy (Opphavsrett: Oddvar Heggøy) Større bilde

Nydyrking

I 2020 fikk vi et generelt forbud mot å nydyrke myr. Slike seire for naturen er vi ikke bortskjemte med! Men vil fremtidens politikere verne om forbudet, og utvide det til å gjelde andre aktiviteter og andre typer våtmarker? NOF skal jobbe for mer våtmarksvern. (Opphavsrett: Martin Eggen) Større bilde

Mange ord – lite handling

Naturstrategien for våtmark er et slags pilotprosjekt fra den sittende regjeringen, som allerede i naturmangfoldmeldingen Natur for livet (St. meld. 14 2015-2016) lanserte tanken om forvaltningsplaner for naturen etter modellene vi kjenner fra havforvaltningsplanene og de regionale vannforvaltningsplanene. Når regjeringen vil verne våtmark vurderer man en kombinasjon av mange ulike tiltak som arealnøytralitet for våtmark, flere verneområder, prioritering av naturtyper og statlige planretningslinjer. Men naturen trenger ikke flere ord, den trenger handling. Konkrete tiltak har regjeringen hatt gode muligheter til å levere gjennom sin regjeringstid de siste åtte årene. Blant annet har NOF forventet at den truede naturtypen aktivt marint delta ville fått en status som prioritert naturtype, og vi har bedt om planretningslinjer som beskytter bløtbunnsarealer og fjærer landet rundt.

En naturstrategi for våtmark er likevel positivt. Det er en erkjennelse av at den negative utviklingen ikke kan fortsette for en begrenset ressurs som våtmark. Man skisserer også opp et null-tap for naturtypen i fremtiden. Målsetningen er dermed god.  

Mot mer våtmarksvern – men hvor mye mer må gå tapt?

Bevaring av våtmark er høyt oppe på NOFs agenda. Også i Norge går store mengder våtmark tapt hvert år.

Hele 34 av de 82 rødlistede fugler i Norge har våtmarka som levested, og et langt større antall arter er avhengig av våtmarkene under trekk og på næringssøk.  Når man har nydyrket myr og ødelagt våtmark i lang tid er det fordi verdien av dette har blitt sett på som større enn ulempene. Det er svært viktig at vi nå, gjennom all kunnskap som er ervervet, kommer til en annen konklusjon. Tapene må stanses i sin helhet, og mye må restaureres. Fugler er gode indikatorer på naturtilstand, og vår kamp for fugleliv og fuglenes levesteder er en kamp for hele naturen og menneskeheten som sådan. Å ødelegge mer våtmark er unødvendig og fryktelig dumt, og en kortsiktig luksus vi ikke har råd til. Å ta vare på våtmarka er en investering for å bevare naturkapital og styrke robustheten til naturen, også i møte med et endret klima. Å ødelegge våtmark for kortsiktig økonomisk gevinst eller utbyggingsbesparelser er som å  pisse i buksa for å holde varmen.

Et flertall mener politikerne gjør for lite for naturen

NOF bruker mye tid på å arbeide med saker knyttet til våtmark, aller mest mot det kommunale forvaltningsregimet. Argumentasjon om at bortfall av funksjonsområder, bit-for-bit, svekker artenes leveforhold over tid, og at fugler er avhengig av et nettverk med biotoper for å leve og reprodusere, blir for sjeldent hensyntatt. Men de siste årene har bevaring av våtmark blitt ofret mer oppmerksomhet både av myndigheter og allmennheten enn tidligere. Særlig har myra fått opphøyet status, men forsøk på å gi den bedre vern har møtt betydelig motstand.

Kampen om våtmarka skal vinnes, steg for steg. Da er det godt nytt at tre av fire nordmenn mener politikerne gjør for lite for å ta vare på natur. Oppmerksomheten rundt naturtapet er allerede stort, og stigende. Sammen skal vi sørge for at gode intensjoner blir omgjort til praktisk politikk og at naturen får et bedre rettsvern.

 

emneord Emneord: elvedelta naturkrise strandeng våtmark