Naturforvaltning:
Kongeørnskader utløses av overbeite og vanskelige forhold i fjellet
Atter en gang har debatten om kongeørnas rolle som skadegjører på rein blusset opp, til tross for at tapene er stabile, men med steds- og sesongspesifikke variasjoner. Antall rein og ressursgrunnlaget, klimatiske forhold og andre bakenforliggende årsaker er sammenfallende med forhøyet skade forårsaket av kongeørna.
Av Alv Ottar Folkestad, Kjetil Aa. Solbakken og Martin Eggen
Publisert 09.06.2022
Tamreindrift er en naturbasert næring, der noe tap til rovdyr i et helhetlig økosystem må regnes med. I ethvert økosystem vil tapene til rovdyr og rovfugler kunne bli ekstra høye dersom det oppstår vanskelige forhold visse perioder i året. For reindrifta er det viktig å følge med på ressursgrunnlag, klimatiske forhold, sykdomsutbrudd og lignende. Dette er velkjent fakta, stadfestet gjennom forskningsrapporter og av Miljødirektoratet.
Vanskelige forhold for reinen i 2020
Driftsåret for reindrifta starter 1. april mens det fremdeles er vinter i reindriftslandet, og problematiske snøforhold kan gi kritisk vanskelig tilgang til beite når dyra i sin naturlige årssyklus er mest sårbare, spesielt drektige simler. I «Ressursregnskap for reindriftsnæringen 2019–2020» forhåndsvarslet Landbruksdirektoratet vanskelige beiteforhold seinvinteren 2020, og stadfestet det siden i «Ressursregnskap for reindriftsnæringen 2020–2021». Dette kan vi se igjen på tapsstatistikken til kongeørn denne sesongen, der enkelte områder fikk tap over gjennomsnittet, mens det gikk langt bedre i andre områder.
Klimatiske forhold er i sistnevnte rapport påpekt som førende for tap av rein, ikke minst kalver, med klar relevans til at simlenes kondisjon i slutten av drektighetstid, kalving og diegiving er avgjørende for kalvenes overlevingssjanser. Første kalver kan bli født i slutten av april, men kalvinga foregår i hovedsak fra og med mai. Det er først og fremst i kalvingsperioden og den første tida etter kalving at kongeørna opptrer som skadegjører.
Som en liten predator, gjennomsnittlig kroppsvekt nokså lik vanlig huskatt, opptrer kongeørna som jeger på reinkalv først og fremst når ytre forhold eller sviktende kondisjon hos mor eller avkom gjør kalvene sårbare. Det foreligger betydelig med kvantifiserbar kunnskap om kongeørn og beitedyr og den er samlet over lang tid. Denne kunnskapen burde ha vært systematisert og analysert for lang tid siden, i stedet for å gjøre vedtak om å sette i gang nye studier og ny forskning som forhåpentligvis skal kunne gi konklusjoner en eller annen gang i framtida. Misforstå ikke: Ny kunnskap er viktig, men det viktigste er å benytte kunnskap som allerede er samlet og tilgjengelig. Kongeørna er tross alt en av våre best studerte fuglearter.
Klima og snøforhold avgjørende
I «Ressursregnskap for reindriftsnæringen 2020-2021» trekkes det frem flere årsakssammenhenger mellom ytre forhold og overlevelse av rein:
"Gjennom de mest krevende periodene av året har reinen et stramt energibudsjett som skal forsyne reinen med energi til aktiviteter som beiting, bevegelse og til de grunnleggende livsprosessene. I denne sammenheng har simlas kondisjon stor betydning for selve kalvingsresultatet, som igjen påvirker hvor mange kalver reineieren har til slakt eller påsett. Simlene skal i løpet av året ha energi til å bringe frem kalv gjennom drektighetsperioden, samt tilstrekkelig energi til oppfostring og melkeproduksjon i løpet av vår, sommer og høst. Dette gjelder særlig i de siste månedene av simlenes drektighetsperiode og de første månedene etter kalving».
«Tradisjonelt har klimaet og snøforholdene vært den dominerende faktoren for disse sammenhengene. Men når beitetrykket har vært for høyt og lavbeitenes kvalitet er redusert, slik som i store deler av Finnmark, må reinen også bruke mer energi på å grave frem beite. I ytterste konsekvens kan et høyt beitetrykk i kombinasjon med ugunstige klimaforhold medføre sulteperioder, at simler aborterer kalv eller ikke investerer tilstrekkelig i kalven utover våren, samt tap av rein som følge av fôrbegrensning og rovvilt. Dette påvirker i neste omgang hvor mange kalver reineieren kan slakte eller sette til påsett det neste år».
Dokumenterte kongeørntap ned 30 % i 2021
2020 var et svært vanskelig år for reindrifta, det verste året gjennom den siste 20-årsperioden (og lenger tilbake), men også 2017 og 2012 var betydelige problemår. Samtidig hadde antallet kadaverdokumenterte kongeørntap en nedgang på 30 % i 2021 i forhold til antallet året før (2020). Årets (2022) problematiske snø- og beiteforhold ble forvarslet som katastrofetruende allerede fra januar av. Forhåpentligvis har iverksatte tiltak (fôring) kunnet forebygge en ny «worst-case»-situasjon.
Generelt er det likevel utfordringer fra klimaendringer som på lang sikt er de mest truende for reindriftstradisjonene i Norge, først og fremst fordi årssyklusen for tamrein er avhengig av gunstige snø- og temperaturforhold på vinteren og at dette også på en markert måte vil være styrende for robustheten for å kunne unngå rovvilttap, ikke minst til en predator som kongeørna.
BirdLife Norge påpekte dette i brev til Klima- og miljødepartementet, Statsforvaltere, rovviltnemder med flere våren 2022. Denne kunnskapen må tas videre dersom konflikten mellom kongeørn og beitenæring skal tas på alvor, og diskuteres på en fornuftig måte.
