Hopp til hovedinnhold

Naturforvaltning:

Fornektelse i naturkrisens tid

Det er sommer. Trekkfuglene kom tilbake med sin praktfulle fjærdrakt og vakre sang. Men de er litt færre enn før. Antallet fugler som ble ringmerket på Lista Fuglestasjon i vår var nesten det laveste noensinne. Dverggjessene ankom rasteplassene i Porsangerfjorden som vanlig i vår, men også de litt færre enn tidligere. Vi teller stellerendene som overvintrer i Øst- Finnmark og hekker i Russland. De var der i år også, men i det laveste antallet noensinne. Hvis du vil oppleve dem i Norge bør du kanskje ikke vente så mange år med å gjøre det. De forsvinner herfra, forstår du.

Av Kjetil Aa. Solbakken

Publisert 25.07.2023

Det er det vi fuglefolk gjør: Vi observerer, teller og registrerer. Vi lager rapporter, overvåker, lager utbredelseskart, bestandsestimater og melder videre. Slikt blir til rødlister og globale rapporter. FNs naturpanel har lest rapportene fra oss og andre som oss over hele verden. De har konkludert med at det går feil vei i naturen. Fuglesangen stilner. Arter og antall forsvinner. Økosystemer smuldrer bort. Vi har en naturkrise.

Alle land i verden har gått sammen for å snakke om dette, og laget en naturavtale i fjor. Norge signerte denne avtalen og norsk innsats var viktig for å få den på plass. So far so good, der altså! Da gjenstår det bare å fikse dette i Norge. Regjeringen jobber nå med en handlingsplan for natur for å få dette på plass.

Det kan jo være et stykke mellom ord og handling. Så for å hjelpe regjeringen med den norske handlingsplanen så gikk sju norske miljøorganisasjoner inkludert BirdLife Norge sammen, og laget vår egen handlingsplan for natur med våre naturpolitiske løsninger fremover. Den heter For naturen. Den er omtalt i sist nummer av Vår Fuglefauna og tidligere på våre nettsider. Den er overlevert til regjeringen ved klima- og miljøministeren. Dette er vår standard som regjeringens handlingsplan skal måle seg mot. Her har vi listet opp 300 konkrete tiltak som Regjeringen og Stortinget må utføre for at Norge skal bli naturpositivt. Altså at det skal gå bedre for naturen her.

Nå håper vi at Norge også får lov av sine egne politikere til å gjennomføre naturavtalen på en god måte. Det er langt fra sikkert.

Naturkrisen blir jo større hele tiden fordi Regjeringen og Stortinget ikke egentlig gjør så mye med det. De har altfor dårlig situasjonsforståelse, og ingen kriseforståelse. De oppfører seg i mange sammenhenger som om naturkrisen ikke finnes. Hvorfor skulle man ellers opprettholde jakt på trua fuglearter som ærfugl og svartand? Bygge en ny motorvei gjennom Lågendeltaet naturreservat? Utvide vårjakten på ender i Kautokeino? Flytte viltforvaltningen fra Miljødirektoratet til Landbruksdirektoratet og bort fra en økosystembasert tenkning? Dette er eksempler fra den sittende regjeringen. Men de har ikke startet dette. De fortsatte bare der andre slapp. Hva skal man si til tallrike vindkraftverk i urørt natur, som i andre land ville blitt naturreservater og nasjonalparker? La oss ikke glemme elefanten i rommet: Flyttingen av ansvaret for plan- og bygningsloven bort fra det daværende Miljøverndepartementet til Kommunaldepartementet i 2013. Mye umistelig natur har gått tapt som følge av dette.

Løsningen på denne tilsynelatende uoverkommelige utfordringen er både enkel og krevende. Alle politikere må innse at natur ikke er en særinteresse, men grunnlaget for alt i våre liv. Når FN lager rapporter om saken, så er det fordi det er over nivået for partipolitikk. Ny og mer naturvennlig politisk tenkning må til for å komme i havn med naturavtalen. For mye av det som må gjøres for å redde naturen står ikke i partiprogram eller politiske plattform hos de største  partiene. Verken hos regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet eller hos de største opposisjonspartiene Høyre og Fremskrittspartiet ligger den naturpositive politikken inne.

Vi utfordrer alle politikere og de politiske partiene til å utvikle naturpositiv politikk sammen med utgangspunkt i våre anbefalinger. Vi har mange lover og praksiser i dette landet som er basert på utdatert tankegods, og som skaper og forsterker naturkrisen. Naturhensyn må inn i alle samfunnssektorer. Dette er et hovedbudskap fra vår rapport. Det er en god start å vite det. 

Krykkje
Vi trenger en mer naturpositiv politikk i Norge, som gir krykkje (bildet) og andre arter muligheten til å ha bærekraftige bestander. Naturhensyn må inn i alle samfunnssektorer. I stedenfor opplever vi mer naturnedbygging og manglende planer for å redde naturen. På toppen av alt har fugleinfluensa denne sommeren rammet truede fugler hardt, med famlende håndtering fra myndighetene. Her døde og døende krykkjer (sterkt truet) i Finnmark. FOTO: Ingar Jostein Øien
Fredvang
Skal vi snu den negative trenden for naturen må folk lære om den og bli glade i alle du unike artene som bor der. Arbeidet for å øke forståelsen for naturkrisen og hvorfor den utspiller seg, må intensiveres. Her har både frivillige organisasjoner som BirdLife Norge og myndighetene en viktig rolle å spille. FOTO: Martin Eggen