Forsiden
Du er her: Forsiden > Organisasjonen > Tredje runde av Fotonøtta i 2020

Tredje runde av Fotonøtta i 2020

Av Bjørn Mo (28.10.2020)

Runde to hadde god oppslutning med 85 deltakere – omtrent det samme antallet som i forrige runde. Rundt 10 færre svarte rett på runde to, og vi har ikke planer om å gjøre det enklere i denne tredje runden. Tar du deg tid til å finstudere karakterene på de to bildene skal det være greit å komme til rett svar. Lykke til!

1 poeng Fotonøtta Vår Fuglefauna 3-2020

Bilde nr. 1 gir 1 poeng ved riktig svar. Svar innen 1. november til vf@birdlife.no. (Opphavsrett: Anonym) Større bilde

3 poeng Fotonøtta Vår Fuglefauna 3-2020

Bilde nr. 2 gir 3 poeng ved riktig svar. Svar innen 1. november til vf.birdlife.no. (Opphavsrett: Anonym) Større bilde

Fotonøtta Vår Fuglefauna 3-2020 fasitbilder

Her er konkurransebildene fra runde 2 sammen med fasitbildene. (Opphavsrett: Norsk Ornitologisk Forening) Større bilde

Slik gjør du

Konkurransen går ut på å artsbestemme fuglene på de to øverste bildene på denne siden. Svarene ser du i neste nummer av Vår Fuglefauna og senere på vår nettside. Svar sendes til vf@birdlife.no innen 1. november 2020.

Her er oppsummeringen av forrige runde

Runde nr. 2 ble presentert i Vår Fuglefauna nr. 2-2020. Vi gir deg her fasiten for den konkurransen, med begrunnelse for riktig artsbestemmelse.

1 POENG: Hadde svartrødstjert og rødstjert vært samme art hadde denne nøtten fått flere riktige svar enn trepoengeren (74 mot 61 riktige). Men dessverre hadde 40 % endt opp med feil søsterart, og denne oppgaven endte dermed opp med færrest rette svar.

Småfuglen på en stein i høstfarger viser:
• Rødfarget stjert, der de midterste fjærene er svarte
• Gråbrun overside
• Lyse bremmer på tertiærer, arm- og håndsvingfjær
• Grå flanker

Få norske arter har rød stjert, og når det riktige svaret i tillegg har rød stjert i navnet er nok dette med på å gjøre oppgaven enklere. Kombinert med en nokså grå overside og nesten hvite bremmer på tertiærer, hånd- og armsvingfjær blir det riktige svaret svartrødstjert (45). Den store fallgruben er rødstjert (29), men denne arten er varmere brun på oversiden og har ikke like lyse bremmer som man finner på den avbildede fuglen. Flankene hos rødstjerten er heller ikke grå, men er lysere med rødtoner. Lavskrike (4) har et rustrødt felt i området ved håndekkerne. Blåstrupe (3) har et bredt svart endebånd på hele stjerten, der kun stjertroten er rustbrun. Rødstrupe (2) er varmere i fargene og har varmt brune bremmer på hånd- og armsvingfjær, ikke kaldt lyst farget som den avbildede fuglen. Steinskvett (1) har en stjert med svært hvite sider og svart endebånd. Rødhalevarsler (1) ligner overfladisk, men har litt andre proporsjoner, som blant annet lengre stjert. Arten har også mer definerte tertiærer, samt klart lysere underside enn den grå grunnfargen hos den avbildede svartrødstjerten.

3 POENG: De veldefinerte fjærene og strukturen på disse hos vadefugler gir dem en særegenhet. Når fuglen i tillegg vasser i tang og tare, skaper dette lite rom for tvil om artsgruppen.

Av konkrete draktkjennetegn ser vi:
• Gule bein      
• Grå fjær med beige, klare bremmer på hele oversiden

Summen av disse to enkle karakterene gjør vaderen til en grei polarsnipe (61). Fjæreplytt (4) er generelt mørkere, og særlig tertiærene er nærmest svarte. Bremmene har også en mer varierende tykkelse rundt fjærene på oversiden. Brushane (4) er brunere, og har et spissere bakparti der tertiærene dekker det meste av håndsvingfjærene. Lignende tertiærer finner man også hos gluttsnipe (3) som i tillegg har sagtaggede tegninger på disse i alle drakter. Grønnstilk (3) er smalere og nettere og har flekkede tegninger på hele oversiden, inkludert tertiærene. Temmincksnipe (2) har for eksempel ingen flekker/tegninger på flankene. Småspove (1) har ikke gul-oransje bein. Boltit (1) har et mye kortere nebb enn det som anes på bildet, og ungfuglene har kraftige hvite flekker på ryggen som er med på å skape et annet inntrykk av drakten til denne arten. Strandsnipe (1) mangler de veldefinerte bremmene rundt fjærene på oversiden. Unge sibirsniper (1) har kraftigere lyse kanter på tertiærene, lysere bremmer på oversiden og kraftigere spolestrek i fjærene. Enkeltbekkasin (1) har streket mønster i oransje og svart på hele oversiden. Steinvender (1) har en mørkere overside og beina er kraftigere farget i en mer rødlig retning.

Av 85 deltakere svarte 43 personer rett på begge nøtter. En av disse var Espen Bore Hollund, Bremnes. Han ble trukket ut som rundevinner, og får tilsendt et gavekort fra Natur og Fritid AS!

Denne konkurransen ble opprinnelig publisert i Vår Fuglefauna 3-2020. I vedlagte PDF finner du litt mer informasjon, bl.a. om konkurranseregler og premier.

emneord Emneord: fotonøtta Vår Fuglefauna