Organisasjonen:

I år er det 50 år siden vi fikk den første verneplanen for vassdrag. Arbeidet med å ta vare på elvene og fossene våre har pågått i over hundre år, og startet med at Vestlandske Naturvernfredningsforening kjøpte Vettisfossen. Dette førte til at fossen ble fredet i 1924. Pioneren Hanna Resvoll-Hansen argumenterte også for vern av Gjende og Sjoa, og dette vassdraget kom med i den første verneplanen i 1973.

Einar Gerhardsen var en av de første som erkjente behovet for å verne vassdrag. Han skrev allerede på 1960-tallet, av at «så lenge kampen står om det enkelte vassdrag, kan det alltid mobiliseres så mange argumenter og så mye politisk press at utbyggingssynet seirer. For å unngå en utvikling der Norges enestående natur spises opp bit for bit var det nødvendig å få en samlet plan der man bindende og konkret hadde fastslått hvilke vassdrag skulle fredes og hvilke bygges ut.».

Dette førte til den første verneplanen i 1973. Den ble etterfulgt av Verneplan II, Verneplan III og Verneplan IV. Siden har det kommet suppleringer, og det er nå 390 vassdrag som er vernet mot utbygging. Norges vassdragsnatur er unik, og vernet av de 390 vassdragene har betydd enormt mye for å ta vare på naturverdiene i Norge.

Femundsvassdraget/ Trysilelva inngikk i Verneplan I, og årets vassdragstreff er derfor lagt til Elgå for å markere 50-årsjubilieet. På seminaret vil vi ta opp hvilke andre trusler et vernet vassdrag står over for. Eksempler kan være vegutbygging, skogsdrift, hyttebygging og grusuttak.