Hopp til hovedinnhold

BirdLife Oppland

Lågendeltaet: Restaurér naturen rundt dagens E6-trasé

Lågendeltaet ved Lillehammer ligger i og ved et sterkt trafikkert og bebodd område. Fremover må vi øke naturverdiene i reservatet, blant annet som en del av en ny forvaltningsplan for området. Det aller viktigste blir å unngå nye inngrep der de fleste fugler oppholder seg, på mudderflatene ved dagens bru.

Av Jon Opheim (leder BirdLife Oppland) og Kjetil Aa. Solbakken (generalsekretær BirdLife Norge)

Publisert 18.02.2023

Nasjonal Transportplan (NTP) 2022-2033 legger opp til at det skal brukes rundt 1200 milliarder kroner på samferdsel over 12 år. Mye av dette vil gå til vei, og mye vil komme i konflikt med verdifull natur. Nye Veier AS har brukt ufattelige 1 milliard kroner på å planlegge nok en vei over Lågendeltaet uten at tillatelsen til å bygge i naturreservatet var avklart. Dette viser hvor smalt vinduet for naturvern er i Norge, at vern ikke respekteres og at natur systematisk nedprioriteres tidlig i planleggingsprosesser. I en nettsak har vi fordømt tillatelsen til inngrep i et område som burde vært forskånet for nye inngrep. Det er nettopp i pressområder god arealplanlegging er ekstra viktig, og vern er ment å være vern.

20 miljøtiltak for Lågendeltaet

For et naturreservat med betydelig press er også mulighetene for forbedringer store. Statsforvalteren i Innlandet jobber for tiden med en forvaltningsplan for Lågendeltaet, og det er spilt inn 20 miljøtiltak som vil styrke formålet med vernet i Lågendeltaet, nemlig å bevare et viktig og spesielt våtmarksområde, der hensyn til trekkende, hekkende og overvintrende vannfugler er av særlig betydning. Det er stort potensiale for å restaurere natur langs dagens E6 ved Mjøsa, der strandarealene over lang tid har vært utsatt for et enormt press. Noen av tiltakene vi forslår er samkjørt med den nye beslutningen om ny veitrasé i reservatets øvre del. Denne veitrasé over Våløya ligger 2,8 kilometer lengre nord enn mudderbankene der vi finner de viktigste fugleforekomstene. 

Fylkesavdelingen i Oppland har registrert fugler i Lågendeltaet i mer enn 50 år. Registreringene har foregått i soner, og dermed har vi et godt datagrunnlag for å si hvilke forvaltningstiltak Lågendeltaet trenger. Denne spisskompetansen har også vært utgangspunktet for foreningens arbeid de ti siste årene, etter at store veiplaner ved Lågendeltaet atter en gang kom på bordet. Naturlig nok har BirdLife Norges fremste misjon vært å unngå at verneverdiene og forholdene for fuglelivet blir forringet.

Elefanten i rommet: Nåværende bru

Dagens E6 går tvers gjennom de viktigste rasteområdene for trekkfugler på våren. Her er det ferdselsforbud til vanns i perioden 15. april–14. mai. For BirdLife Norge er det ekstra viktig å understreke at en utvidelse og forbedring av dagens trasé vil bli svært ødeleggende for fuglelivet, og helt uforenlige med det fuglelivet som verneforskriften skal ivareta. Dette skrev vi om på tampen av 2022, da fremtidige trasévalg var uavklart. 

Et reelt alternativ som fortsatt foreligger er å fjerne dagens bru over deltaet helt, og få til en total naturrestaurering her. Et slikt restaureringstiltak er mulig, og vi er overrasket over at staten selv ikke har lansert et slikt alternativ. Det vil innebære en flytting av bru i reservatet fra et sted der den har stor negativ konsekvens til et sted med mindre negativ konsekvens.

Norge har et stortingsvedtak på at vi skal restaurere 15 prosent av forringet natur innen 2025. I desember 2022 signerte vi også en ny naturavtale om å restaurere 30 prosent natur innen 2030. Skal vi få tilbake tapte dyre- og fuglebestander må vi restaurere den aller viktigste naturen først. Lågendeltaet må ligge i toppen av en slik prioriteringsbunke. 

 

Lågendelta
Mange av våre aller viktigste områder for fugler og naturmangfold ligger ved steder preget av infrastruktur og tettstedsutvikling. Gruntvannsområder og strandsone er under press. Dagens E6 går tvers gjennom rasteområdene for trekkfugl på våren, og skal vi styrke verneverdiene i deltaet er restaurering av natur her av størst betydning. FOTO: Ragnar Ødegård
gluttsnipe
Gluttsniper raster ved Lågendeltaet om våren og samler krefter før hekkingen ved myrer i fjellheimen. 93 individer er observert på en og samme dag om våren. Om høsten er arten mer fåtallig her. Fugleforekomstene, og fordelingen av dem, er grundig dokumentert i Lågendeltaet i over 50 år. FOTO: Jan Erik Røer