Forsiden
Du er her: Forsiden > Fuglekunnskap > Naturens helsearbeidere – hva er situasjonen?

Naturens helsearbeidere – hva er situasjonen?

Av Martin Eggen og Alv Ottar Folkestad (17.02.2021)

Få fugler fascinerer slik som rovfugler og ugler. Samtidig har rovfugler og annet rovvilt helt sentrale funksjoner i naturen. Debatten rundt dem preges imidlertid både av misforståelser og kunnskapsmangel. Her er vår lille veileder til rovfuglenes verden, med hovedfokus på havørn og kongeørn.

Havørn

Havørna har etterhvert blitt en vanlig syn - også sør i landet. Som andre rovfugler holder voksne par territorium, og bestanden regulerer seg selv. I mange områder er det ikke plass til flere hekkende par havørner, og kamp mellom ulike havørner er der den vanligste dødsårsaken hos voksne fugler. (Opphavsrett: Morten Venås) Større bilde

Kongeørn

Kongeørna er en dyktig jeger, men tar gjerne til takke med åtsler. Bestanden regnes som stabil. (Opphavsrett: Jan Erik Hegglund) Større bilde

Rovfuglene har mange viktige oppgaver i naturen. Flere spiller en viktig bestandsregulerende rolle for smågnagere og andre smådyr, og kan slik også begrense forekomsten av både skadedyr og sykdommer. Mange er også medlemmer av naturens renovasjonsvesen ved å livnære seg av åtsler eller fiskeslo. For oss mennesker har rovfuglene en viktig rolle som såkalte indikatorarter, ved at de som følge av sin store sensitivitet til ulike miljøforandringer kan fortelle oss mye om tilstanden i våre økosystemer. Denne artikkelen anbefales for videre lesning.

NOF mottar en del henvendelser om rovfugler, ikke minst om havørna, som nå har blitt et mer dagligdags syn også sør i landet. I det følgende svarer vi på ofte stilte spørsmål.

Havørn – vår største rovfugl


Tar havørn beitedyr?

Innen havørnas utbredelsesområde er det i litteraturen ikke beskrevet tilfeller der havørn aktivt har gått til angrep på friske sau eller lam. Tre tilfeller er beskrevet hvor havørn har opptrådt som «åtseleter» på fremdeles levende, men immobile klovdyr (sau, lam, nyfødt hjortekalv). For havørnas «tvilling» i Nord-Amerika, hvithodehavørn, er to tilfeller beskrevet. Angrep er heller ikke beskrevet for rein og reinkalver. Mer om dette her (skrevet av Alv Ottar Folkestad).

Hvorfor er det blitt flere havørner i Norge?

Da havørna ble fredet i 1968 var den utryddet langs kysten fra Hordaland til svenskegrensa, og de sørlige populasjonene som fremdeles fantes var kraftig uttynnet. Reetableringer i tidligere ørnerevir og en generell spredning sørover i områder der den var fraværende i forrige århundre er nå et faktum, og vi har havørn hekkende langs hele kysten og inn i mange fjorder. I mange regioner er bestanden «mettet», det vil si at alle territoriene er opptatt. Bestanden kan dermed ikke bli større. Mange steder har bestanden vært stabil over lengre tid. Økningen i den norske bestanden skyldes først og fremt reetableringer sør i landet. Den norske bestanden av havørn ble estimert til rundt 1500 par i perioden 1970–1990. Det nyeste bestandsestimatet for havørn i Norge er på 2800 - 4200 par.

Hvorfor kan man ofte se mange havørner sammen?

Å se større ansamlinger av yngre fugler der det er mye og lett tilgjengelig mat er et vanlig syn mange steder. Av og til kan slike ansamlinger telle mange titalls fugler, på samme måte som kråker og måker samler seg om matkilder. Det meste vi har fått rapportert inn fra ett synsfelt stammer fra Lofoten. Her ble 152 havørner sett i samme område en gang på 1980-tallet. 

Truer bestanden av havørn andre arter?

Alle arter i et økosystem påvirker hverandre innbyrdes. Også havørnas tilstedeværelse påvirker andre arter. Sjøfugler som har hekket åpent i nyere tid endrer enkelte steder hekkestrategi, og har nå ungene sine mer skjult. Når bestandene synker, opplever de sjøfuglartene som fortsatt hekker åpent at det felles forsvaret mot ulike kråke-, måke- og rovfugler svekkes. Dette gjelder ikke minst for den lille måkefuglen krykkje. Men det er helt andre styringsfaktorer enn havørn som legger premissene for norske sjøfugler. Bestandsnedgangen hos en rekke sjøfuglarter er i de aller fleste tilfeller sammenfallende med næringssvikt og storskala endringer i marine økosystemer. Les mer om dette her.

Sulter havørnene når de opptrer nær mennesker?

Alle fugler er avhengige av næring av ulikt slag, og næringstilgang er ofte avgjørende for allmenntilstand og evnen til å reprodusere seg. Naturen kan by på både magre perioder og perioder med overflod. Også ørnebestanden regulerer seg selv etter ressursgrunnlaget. Ansamlinger av havørner, også nær bebyggelse, har som regel med mattilgang å gjøre, f.eks. tilgang på fiskeslo, rester etter oterens måltid eller annet.  

Kongeørn – jeger med stil


Er kongeørna en trussel mot beitenæringen (sau og rein)?

Erfaring tilsier at i den grad vi står overfor kongeørn som en reell skadegjører, er arten mer et symptom på et problem enn årsak til problemet. Bakenforliggende årsaker til at kongeørna, som en utpreget energiøkonom, nyttiggjør seg av lett tilgang på mat, må alltid undersøkes. De fleste reelle kongeørnskader utløses av at byttedyret i utgangspunktet er svekket eller er i en utsatt situasjon. Dette kan være på grunn av byttedyrets helsetilstand, værforhold, skader, parasitter, angrep fra andre rovviltarter eller ulykker. 

Skadefelling som ikke er individrettet vil med all sannsynlighet først og fremst ramme stasjonære kongeørner (som regel etablerte, territorielle hekkefugler) i et aktuelt område, og ikke redusere et påstått problem, da vi til enhver tid har mange unge kongeørner som opptrer der de enklest kan skaffe seg næring. Bestandsregulering av kongeørn vil ikke ha effekt på tapstall av sau og tamrein. Tapstall og statistikker for kadaverfunn og tapsårsaker viser da også at kongeørna er en ubetydelig aktør både for sau og tamrein. Mindre enn 2 % av all sau som dør mens de er på beite skyldes kongeørn. Tilsvarende tall for rein ligger på 4–6 %.  

Bør jeg være bekymret for katten og hunden?

Havørn lever stort sett av fisk, sjøfugl og åtsler. Det er ikke registrert at havørn har tatt kjæledyr, og vi kan derfor konkludere med at en slik frykt er ubegrunnet. Kongeørn har et annet levesett og en annen jaktteknikk. Den er utbredt i fjellområder over hele landet, og opptrer også ved kysten. Den er en dyktig jeger, som lever av ulike typer vilt som fugler, rev og hare. Kongeørna kan ta katter og små hunder. Små hunder bør man ikke slippe løs der det finnes kongeørn, spesielt ikke om vinteren (heller ikke når det er båndtvang, selvfølgelig). Det er eierens ansvar å sikre forsvarlig og trygt dyrehold.

Hunder på 2-3 kilo er blant byttedyr kongeørna vurderer som særlig passelige, og hunderasene bichon frisé og pomeranian synes å være spesielt utsatte. Tidligere var ikke slike små hunder spesielt vanlige i Norge, men antallet har økt de siste årene. Også hunder opp til 6-8 kilo kan bli angrepet med dødelig utfall.

NOF-rapporter om rovfugler

emneord Emneord: havørn kongeørn rovfugler