Fuglekunnskap:

Resultatene fra standardisert nettfangst av fugler og systematiske trekktellinger fra de to fuglestasjonene Jomfruland og Lista i 2024 er nylig oppsummert i et notat fra BirdLife Norge. Resultatene har stor verdi for å måle fuglebestandenes utvikling, og slike tidsserier blir mer verdifulle for hvert år som legges til. Dessverre er tallene for 2024 alarmerende svake.

Svært svake tall for spurvefuglene

Standardisert nettfangst i trekktidene har vist seg å være en god måte å måle utviklingene av fuglebestandene på. Ved fuglestasjonene Jomfruland og Lista har man drevet med standardisert nettfangst siden 1990. Antallet fugler i den standardiserte fangsten ved stasjonene var stabil eller litt økende i perioden 1990–2014. Etter år 2014 har imidlertid fangsten hatt en jevnt nedadgående kurve.

Tallene for 2024 er dyster lesning. For begge stasjoner samlet ble 4818 individer fanget i overvåkingsfangsten vår og høst, det aller meste av dette er spurvefugler. Tallet er 58 % lavere enn gjennomsnittet for totalen fra begge stasjoner i perioden 1990–2023. Året 2024 er det klart svakeste året siden overvåkingen startet opp i 1990.

Fangsttallene for løvsanger i den standardiserte nettfangsten ved Jomfruland og Lista fuglestasjoner i 2024 var svært svake både vår og høst, målt opp mot et gjennomsnitt for hver stasjon for perioden 1990–2023. Vårtallene for arten utgjør for Jomfruland og Lista henholdsvis bare 25 % og 54 % av gjennomsnittet. Høsttallene var dessverre enda svakere. For Jomfruland utgjorde fangsten av løvsanger om høsten bare 23 % av gjennomsnittet, mens for Lista var det tilsvarende tallet 35 % av gjennomsnittet.

For fuglekonge utgjør fangsttallene om høsten kun 39 % av gjennomsnittet for Jomfruland, mens det tilsvarende tallet for Lista er 46 %.

34 av 37 overvåkede trekkfuglarter hadde negative tall. Tilbakegangen var størst om høsten ved begge stasjoner. Dette kan ha flere årsaker, men en våt og kald hekkesesong er nok en solid bidragsyter til disse svake fangsttallene.

De lave tallene var å finne hos nesten alle arter i overvåkingsfangsten, kun gjerdesmett hadde antall over snittet for vår og høst ved begge stasjoner.

Tallene fra 2024 viser at 9 av 10 overvåkede arter er i tilbakegang. Dette er alarmerende, men ikke overraskende. Vi vet at det blir stadig færre fugler. Selv om dette er svært alvorlig og uendelig trist, er vi stolte av å kunne sette tall på naturkrisen gjennom disse ekstremt viktige tidsseriene, sier generalsekretær Kjetil Solbakken i BirdLife Norge.

Trekket tilpasses et klima i endring

Ved de to fuglestasjonene pågår det også et viktig arbeid med å følge med utviklingen av trekkforløpet over tid. Dette er relevant i forhold til hvordan fugletrekket tilpasser seg klimaendringene. Fenologi-indeksen ved fuglestasjonene er basert på 30 fuglearter i perioden 1990–2024. Året 2024 hadde en mild mars måned og en varm mai, noe som ga mange tidligrekorder hos trekkfuglene. I 2024 trakk denne gruppen fugler 6,3 dager tidligere sammenlignet med 1990, noe som er ny rekord.