Fuglekunnskap:

Startet i 2024

I fjor lanserte vi prosjektet «rødvinge2024», der vi ba alle laste opp egne opptak av syngende rødvingetroster. Målet var å starte en samling for å kunne studere rødvingetrostens ulike dialekter på tvers av landet. Denne første sesongen gikk over all forventning, med nesten 200 opptak levert av 30 ulike deltakere landet over. Oversikt over opptakene som ble lastet opp i 2024 som en del av rødvingeprosjektet finner du her. 

Nå har rødvingetrostene ankommet Norge igjen. Mange er framme på sin hekkeplass, mens noen fortsatt er på vei. V lanserer rødvinge2025-sesongen av prosjektet og håper at mange skal bidra i år også! 

Rødvingetroster hekker tallrikt over hele Norge og har lenge vært kjent for sine dialekter: De synger ofte veldig likt innenfor et bestemt område, mens det er store forskjeller fra sted til sted. Dette tilsvarer godt et tilpasset begrep om dialekt hos fugler, som fuglesangforskere har definert og operasjonalisert i flere tiår. 

Begrepsbruk engasjerer

Et interessant og uventet aspekt ved prosjektet rødvinge2024, er at ordet «dialekt» har skapt engasjement og debatt. Dette skyldes blant annet at noen fuglekikkere opplever flere rødvingetrostsanger på sine faste tilholdssteder og lyttepunkter, og lurer av den grunn på om det gir mening å snakke om dialekter.

Det er veldig interessant å få meldinger om slike forhold. De harmonerer faktisk godt med forskningen utført av Tron og Tore Bjerke på 1970- og 1980-tallet. På grunnlag av studier som kombinerte opptak, klassisk ringmerking og fargemerking av rødvingetroster på to områder (ett rundt Randbydal i Ullensaker kommune i Akershus, og ett som strekte seg langs en 210 km-lang akse mellom Mjøsa i vest og Glomma i øst, fra Kongsvinger i sør til Enden, nord for Ringebu, i nord), vurderte de at en dialektsone for arten i snitt målte 41,5 km², og at man i snitt byttet dialekt for hver sjette kilometer. Ved grensen mellom to dialektområder, særlig der hvor rødvingetroster hekker tett og uten tomrom, synger noen fugler begge dialektene, som kan være veldig forskjellige fra hverandre.

Om våren kan også flokker med voksne fugler fra ulike hekkeplasser trekke samlet, noe som bidrar til tidvis stort mangfold i rødvingetrost sanger på ett sted. Den største dialektsonen forskerne målte lå på 158,8 km², og den minste på 2 km². Studien disse tallene er hentet fra ble publisert i 1982 og baserer seg på data samlet i perioden 1971–1977. 

Denne forskningen viste også at dialektformer hos rødvingetrost kan vare ved over lang tid, men at nye sanger også raskt kan oppstå gjennom kulturell evolusjon. Hekkebestanden viste seg å være dynamisk i tid og rom, med forskjell mellom fugler klekket tidlig på våren og de som var klekket senere. Sistnevnte har f.eks. ikke mulighet til å øve på sang med sin far og lokale læremestere før trekket, og vil først utvikle sin sang påfølgende år, på en hekkeplass som kan ligge et stykke unna barndomshjemmet. På grunnlag av studiene utført over mindre områder, estimerer forskerne at man kan forvente flere tusen rødvingetrostdialekter bare i Norge. 

Mangfoldet av dialekter og mulige likhetstrekk over lange avstander hos rødvingetrost har aldri blitt undersøkt, og et mål med dette prosjektet er å vinne oversikt over sangens egenskaper hos denne arten over store avstander. 

Første resultater fra rødvinge2024, og veien videre 

• I år 2024 ble det levert over 170 opptak fra ulike steder gjennom hele landet.
• Noen bidragsytere kunne fortelle at rødvingetrosten lokalt hadde sunget likt i mange år.
• Noen bidragsytere rapporterte om soner med stor variasjon i sangtyper over korte avstander (f.eks. i Mehamn). Dette kan bety at dialektsoner lokalt er veldig små, men bør undersøkes videre!
• Noen likheter viste seg mellom steder som ligger langt fra hverandre, f.eks. her mellom https://xeno-canto.org/901496 og https://xeno-canto.org/904883, henholdsvis fra Notodden og Gran. 
• Vi jobber for tiden med å se gjennom 2024-samlingen både «manuelt» og «maskinelt», og kommer snart med noen flere opplysninger basert på dette datasettet. 

Én ting er sikker, jo flere opptak, desto bedre! Vi håper på enda flere bidrag i år, enn i fjor. Ta kontakt hvis du har spørsmål eller vil dele observasjoner og kommentarer!


Her finner du et utvalg som gir oversikt over forskningen om rødvingetrostens dialekter (på engelsk, men utført i Norge av norske og svenske forskere).

• Tore K. Bjerke and Tron H. Bjerke (1981). Song Dialects in the Redwing Turdus iliacus, Ornis Scandinavica, (Scandinavian Journal of Ornithology) , Feb., 1981, Vol. 12, No. 1, pp. 40-50.
• Tore K. Bjerke (1982). Origin of song traditions in the Redwing Turdus iliacus: evidence from field studies. Fauna norv. Ser. C, Cinclus 5, pp. 84–92.
• Yngve O. Espmark, Helene M. Lampe and Tore K. Bjerke (1989). Song Conformity and Continuity in Song Dialects of Redwings Turdus iliacus and Some Ecological Correlates. Ornis Scandinavica (Scandinavian Journal of Ornithology), Mar. 1989, Vol. 20, No. 1, pp. 1-12.