Naturforvaltning:

Dagens praksis rundt hold av tamkatt Felis catus har negative effekter på biologisk mangfold i Norge. Spesielt utgjør kattehold en høy risiko for negative konsekvenser for sårbare fuglearter som lever i områder hvor det er mange katter. Det var blant konklusjonene i en rapport fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) i 2023.

Katterapport fra BirdLife Norge i 2018

I 2018 utarbeidet BirdLife Norges fagavdeling en rapport som tok for seg katters påvirkning på fuglefaunaen i Norge. Fordi katter stort sett har vandret fritt i naturen siden de første tamkattene ble innført til Norge på 800-tallet, har de ikke mistet sine opprinnelige jaktinstinkter. De vet heller ikke hvor eiendomsgrenser går, og har dermed anledning til å jakte det som måtte være av ville dyr og fugler som finnes i nærmiljøet.

Med bakgrunn i anslag fra ulike vitenskapelige studier på antall fugler som drepes per katt, rundt 700 000 i tallet, beregnet BirdLife Norge den gang at katter årlig dreper rundt 7 millioner fugler i Norge. Vi viste også hvordan kattene tok livet av truede arter, og henviste til rapporter som viste at dette ikke bare gikk ut over enkeltfugler, men at dagens praksis rundt kattehold også kan ha effekter på hele bestander.

VKM 2023: Høy risiko

Rapporten vår fikk naturlig nok mye oppmerksomhet. Den pirret også VKM sin nysgjerrighet såpass mye at de på eget initiativ ønsket å vurdere dette selv. De startet sitt arbeid med problemstillingen i februar 2021. VKM gjør åpne, uavhengige, vitenskapelige risikovurderinger. De har undersøkt truslene som hold av katt i Norge utgjør for truede arter av fugler, smågnagere, ekorn, amfibier, reptiler og andre større virvelløse dyr. De har også beskrevet og vurdert rollen som katt har i spredningen av sykdomsfremkallende parasitter, bakterier og virus, samt sett på dyrevelferdsaspekter knyttet til å la katter løpe fritt rundt.

I november 2023 ble rapporten publisert, og funnene er i stor grad sammenfallende med det som stod i BirdLife Norges gjennomgang.
Noen av funnene i rapporten Assessment of the risks posed by domestic cats (Felis catus) to biodiversity and animal welfare in Norway fra VKM:

• Det finnes anslagsvis mellom 690 000 og 870 000 katter i Norge, både eide og eierløse.
• Kattene skader eller dreper mellom 4 og 14 millioner fugler, og mellom 13 og 43 millioner pattedyr årlig.
• 75 prosent av disse byttedyrene blir tatt av eide katter.
• Dagens hold av katt utgjør en høy risiko for negative konsekvenser for sårbare fuglearter som lever i områder hvor det er mange katter. VKM mener at norske bestander av vaktel (sårbar, VU), åkerrikse (kritisk truet, CR), vipe (kritisk truet, CR), tyrkerdue (nær truet, NT), sanglerke (sårbar, VU), stær (nær truet, NT), gråspurv (nær truet, NT), grønnfink (sårbar, VU), gulspurv (sårbar, VU) og hortulan (kritisk truet, VU) er blant fugleartene som er mest utsatt for slike effekter. Vurderingene er basert på sjansene for å bli tatt av katt, fugleartenes opptreden nær mennesker, samt status på rødlista for arter.
• For vanlige pattedyr anser VKM at risikoen for negative effekter stort sett er lav.
• VKM mener at kattens påvirkning gjennom å være en konkurrent til stedegen fauna i kampen om byttedyr, stort sett utgjør en lav risiko. Risikoen kan likevel være middels i områder med høy tetthet av katter, og for ville arter som spiser de samme byttedyrene som katter jakter på.
• VKM konkluderer med at det er betydelig risiko knyttet til at katt kan bidra til at sykdomsfremkallende organismer spres til andre husdyr og til ville arter, og nevner spesielt parasittene Toxoplasma gondii og oxocaria, bakterien Franscisella tularensis, og bakterier av Salmonella-slekten. I tillegg kan katt spre nye virus som rammer luftveiene, særlig influensa.
• VKM konkluderer også med at dagens praksis rundt kattehold er et problem for dyrevelferden. Katten dreper ikke alltid byttet med en gang, men bruker byttet til jakttrening. I hekkesesongen kan predasjon på voksne fugler også føre til at ungene i reiret sulter. Sist, men ikke minst, utsetter vi katten selv for farer ved å la de ferdes fritt ute. Utallige katter blir for eksempel påkjørt. Forvillede bestander av katter lever spesielt røffe liv, preget av sult, skader og sykdom. 

Hold katten inne, spesielt på på tidlig morgen og på kvelden

BirdLife Norge har tidligere kommunisert at det er viktig å holde katten inne i morgentimene og på kvelden, at man bør bruke halsbånd laget for å redusere predasjonsomfang, samt begrense kattens tilgang til fôringsplasser. Hjemløse katter kan også opprette bestander som er vanskelig å kontrollere. Som katteeier er man ansvarlig for dyret, og flere grep kan tas for å unngå at det etableres bestander av eierløse huskatter. ID-merking av huskatter er til stor hjelp hvis en huskatt kommer på avveie, og BirdLife Norge mener dette må være obligatorisk. Man bør også kastrere katten, siden dette også kan redusere risikoen for etablering av bestander av hjemløse katter. Dette er tiltak også VKM nevner.

VKM mener likevel at tiltak som begrenser katters tilgang til områder der det er bestander av viltlevende dyr, er det mest effektive for å redusere negative følger for biologisk mangfold. Bruk av utendørs innhegning eller lufting utendørs i bånd, vil trolig ha en positiv effekt for at tamkatter ikke skader eller dreper byttedyr, og på spredning av sykdommer. Slike tiltak vil også i liten grad redusere velferden for kattene, sa Erlend B. Nilsen, faglig leder av VKMs arbeid, da rapporten ble lansert. Mange har også ulike raser innekatter, som er inne hele tiden, eller som luftes i bånd.

BirdLife Norge vil jobbe videre for tiltak som beskytter fuglefaunaen vår mot katters negative påvirkning. Vi oppfordrer både medlemmer og tillitsvalgte å spre informasjon om katters påvirkning på fuglelivet, samt formidle mulige grep for å forbedre situasjonen i kommuner og fylker landet rundt. Mange steder er kattebestandene høye, og katter gjør livet vanskelig for utallige arter, ikke minst de bakkehekkende. En mastersoppgave (Spatial interactions in a domestic cat population) fullført av Nina Rosita Hansen i 2022, gir en god beskrivelse av områdebruk hos katt. I hennes studieområde i Ås på 1,1 kvadratkilometer var det 126 katter i omløp.