Hopp til hovedinnhold

Internasjonalt:

30 % vern innen år 2030?

For å få et mer bærekraftig samfunn har både FN og EU satt høye ambisjoner for vern av naturen. Det er offisielle målsettinger i EU og flere andre vestlige land at man skal ha 30 % verneareal både i sjø og på land innen år 2030. Det skaper utfordringer som gjør tøffe valg nødvendig.

Av Øystein Størkersen

Publisert 13.09.2021

Dette målet kan også bli den nye standarden og kravet som verdens land skal oppfylle innen år 2030, dersom det vedtas av partsmøtet for biomangfoldkonvensjonen (høsten 2021). Bare ei uke etter at USA fikk en ny administrasjon i januar 2021 fattet den nye presidenten et mål for at også USA skal etablere minst 30 % marine og 30 % terrestre verneområder innen år 2030. Dette er ikke bare gledelig for naturen, men også for verdens klima.

I dag måler de amerikanske terrestre verneområdene bare 12 % av landet (inkl. Alaska), mens verneområdene i marint kystnært miljø allerede utgjør 26 %. Nasjonale miljømyndigheter i USA opplyser at det blir et problem å finne passende nye vernearealer som utgjør mer enn det dobbelte av landarealet til Texas innen de kommende ti årene. I dag er de største vernearealene i Alaska og i Rocky Mountains, med svært få større verneområder i lavlandet og på prærien.

Direktør for vernemyndighetene påpeker at bevaringskrisa er minst like stor som klimakrisa, og vernebehovet i USA er derfor stort. Presidenten lover altså å verne om mangfoldet, bremse opp utryddelsestakten og gjenskape natur for å avhjelpe følgene av klimaendringer gjennom bruk av naturlige løsninger. Myndighetene eier 28 % av alt landareal i USA. Det betyr at mye privateid land også må tas bedre vare på enn i dag. Som en god start har presidenten lovet 20 milliarder kroner til kjøp av mer verneareal rundt etablerte nasjonalparker.

Artikkelen ble først publisert i «Nytt fra fuglenes verden» i Vår Fuglefauna 2-2021.

 

Andøya
Skal vi sikre naturens produktivitet, klimarobusthet og artsmangfold må andelen vernet natur økes betraktelig. Særlig må vi verne mer våtmark, som er sterkt redusert globalt og nasjonalt. Her fra Andøya. FOTO: Espen Bergersen