Hopp til hovedinnhold

Internasjonalt:

Klima og verdens skoger

Energibehovet er økende i mange land, og behovet for mer bærekraftig energi og reduksjon av utslipp av klimagasser er noe de fleste politikere har forstått. I den sammenheng betraktes skog av mange som en fornybar ressurs som kan bidra.

Av Øystein Størkersen

Publisert 08.09.2022

Skog er imidlertid så mangt, fra plantasjeskog som nå utgjør det meste av skogdekket i Europa, til naturskoger. De helt urørte skogene er det svært igjen lite av, og man anser at kun 2,2 % av de europeiske skogene nå er lite berørt av menneskers aktivitet. 

Mer enn halvparten av alle trær som høstes i Europa inngår som bioenergi gjennom bruk i varmekraftverk eller til produksjon av bioetanol. Omdanning av enorme arealer med gressmark og jungel i fjerntliggende land til plantasjer som skal produsere for eksempel palmeolje og hurtigvoksende eukalyptus, utgjør også noe av det europeiske behovet for bioenergi. I EU utgjør slike skogprodukter 60 % av all biobrennstoff. I Europa brukes i tillegg også mais som biobrennstoff, der store arealer med landbruksjord er blitt omgjort til mais-åkre, med betydelige negative virkninger for bl.a. jordbrukslandskapets fugler.

Brenning av trær i europeiske kraftverk til produksjon av energi er altså ikke et fenomen som er avgrenset til råstoff produsert i Europa, men trær importeres også fra mange andre steder i verden. Det bidrar ofte til fullstendig ødeleggelse av livsvilkårene for dyr og planter. I Europa merkes etterspørsel og hogst selv i verna Natura 2000-områder, spesielt gjelder det i Øst-Europa.

BirdLife International og mange forskere er derfor svært bekymret, og peker på at brenning av trær skaper mer CO2-utslipp enn brenning av kull og gass, videre at trær brennes på kort tid, men det vil ta tiår eller mer før de vokser til og kan binde like mye klimagasser som hogsten og brenningen slipper ut. 

BirdLife International peker på at i EU vil skogsdrift forårsake at naturen mister ytterligere 11 % av sin evne til å binde klimagasser i perioden frem til 2026. Samtidig blir det i våre dager bare mer tydelig at mange land i verden trenger mer skog, og ikke mindre, for å beskytte seg mot økende temperaturer og for beskyttelse av vannressurser. 

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i spalten «Nytt fra fuglenes verden» i Vår Fuglefauna 2-2022.

 

flaggspett
"Nowhere to run": Etterhvert som verdens skoger forsvinner og får dårligere økologisk tilstand synker bestander av hensynskrevende arter. Her en flaggspett. FOTO: Torborg Berge