Hopp til hovedinnhold

Naturforvaltning:

NOFs innspill til høring av NOU om norsk pelsdyrhold

NOF mener at norsk pelsdyroppdrett bør avvikles. Norske sjøfugler og norsk natur trenger ikke den kroniske miljøbelastningen fra fortsatte rømninger av mink i årene som kommer. Pelsdyrnæringen og næringens sektormyndigheter har også et ansvar for å rette opp i de skadene forvillet mink og farmrev har forårsaket på norsk natur.

Av Kjetil Aa. Solbakken

Publisert 01.05.2015

NOF besvarte nylig høringen av en NOU om norsk pelsdyroppdrett. Høringen gjaldt spørsmålet om hvorvidt norsk pelsdyrhold (oppdrett av mink og rev) bør ha en bærekraftig utvikling eller en styrt avvikling. NOFs konklusjon er klar. Organisasjonen ønsker en styrt avvikling av norsk pelsdyrhold.

Bakgrunnen for dette standpunktet er først og fremst den enorme negative effekten rømte individer av mink og oppdrettsrev, og de forvillede bestander de har etablert, har påført og fortsatt påfører norsk natur. Mink er listet med svært høy risiko (maksimal risiko) for norsk artsmangfold i Artsdatabankens Svarteliste over fremmede arter fra 2012. Det er det gode grunner for. Når det gjelder oppdrettsrev så er slike individer også å betrakte som skadelige fremmede organismer når de rømmer. Trusselen er blant annet hybridisering med fjellrev som er en prioritert art etter naturmangfoldloven, og kritisk truet på norsk rødliste. På øyer der firbente rovdyr ikke forekommer naturlig utgjør forvillede oppdrettsrever ofte et alvorlig predasjonsproblem for bakkehekkende fugler.

Mink gjør hvert eneste år enorm skade på bestander av norske sjøfuglarter og en lang rekke våtmarksfugler. Særlig skadelig er minken for bestander av hekkende terner, måker og ender. Mange av disse artene har hatt og har fortsatt en dramatisk negativ bestandsutvikling, noe som tydelig fremgår av norsk rødliste for arter og ikke minst utkastet til ny rødliste for arter. Den en gang så tallrike makrellterna foreslås nå oppført som sterkt truet. Minken må ta sin del av skylden for dette.

Fortsatt oppdrett av mink i Norge vil med all sannsynlighet medføre en situasjon med fortsatte rømninger på grunn av uhell eller bevisste utslipp utført av dyrevernaktivister (jamfør statistikk for dette i NOUen), noe som gjør at bekjempelse av mink vil være enda vanskeligere enn det trenger å være.

Et universelt rettsprinsipp er at den som forårsaker skade også har ansvaret for å bidra til å rette opp i den ved å betale for det. Norsk pelsdyrnæring har derfor uvanlig mye å svare for. Norske sektormyndigheter har dessuten et stort miljøansvar innenfor egen sektor. NOF mener derfor at pelsdyrnæringen og næringens sektormyndigheter må pålegges å ta ansvar for å rette opp i alle de skadene rømt og forvillet mink og farmrev forårsaker og har forårsaket på norsk natur. Et nærliggende grep er å finansiere nødvendige tiltak skissert i «Handlingsplan mot amerikansk mink» utarbeidet av Direktoratet for naturforvaltning i 2011. Ett annet er å bidra til å finansiere restaureringstiltak for sjøfuglbestander som er redusert på grunn av mink. 

En reell bekjempelse av mink i Norge vil kreve både finansiering og innsats, og det er nødvendig at dette utredes, kostnadsberegnes og iverksettes. Målsetningen må være en naturtilstand i Norge der norsk stedegent biologisk mangfold ikke er skadelidende på grunn av bestander av mink eller rømt oppdrettsrev. Storskala tiltak for å bli kvitt skadelige fremmede arter gjennomføres nå over hele verden for å bøte på tidligere tiders miljøsynder. Tiden er inne for å følge opp dette i Norge. Det er nå mange gode eksempler på at lokale tiltak med utryddelse av mink fra f.eks. sjøfuglreservater i Norge nytter og gir god effekt for sjøfuglers overlevelse og hekkesuksess. Tiltakene må imidlertid følges opp over tid.

Kommersiell pelsdyrdrift er dessuten også svært kontroversielt i forhold til dyrevelferd. Dette er allment kjent at det ikke er realistisk å oppnå en akseptabel dyrevelferd kombinert med kommersiell pelsdyrdrift. Pelsdyroppdrett må også nøkternt sett sies å være en lite samfunnsnyttig næring som også i stor grad subsidieres.

Lenker:

Mink
Minken er selve symbolet på skadelige fremmede arter i Norge, og er en skikkelig versting-art som aldri skulle vært innført til landet. I følge Artsdatabankens svarteliste utgjør den en svært høy risiko for norsk naturmangfold, spesielt sjøfugl og vannfugl er utsatt for minkens herjinger. FOTO: Frank Steinkjellå