Naturforvaltning:

Fra vondt til verre i nord

Horndykkeren er vurdert som «sårbar» (VU) både på den norske og den globale rødlista. Vurderingene er gitt på bakgrunn av en liten hekkebestand, og som følge av tydelig bestandsnedgang flere steder. I Troms er det rapportert om betydelig og skremmende bestandsnedgang i perioden 2001 – 2016. Ved 52 undersøkte lokaliteter her er hekkebestanden redusert fra 228 par i 2001 til kun 23 par i 2016. En kartlegging gjennomført av NOF i Bodø kommune i Nordland sommeren 2018 viste en tilbakegang også her. I Bodø, Lofoten og Vesterålen har vi avdekket et til dels stort press og flere negative påvirkningsfaktorer ved flere hekkeplasser. Vi jobber også opp mot kommunene og statlige myndigheter om ivaretakelse av et av horndykkerens viktigste norske leveområde utenom hekketiden, nemlig Mjønes (Bodø) og Klungset/Røvika (Fauske). Opptil 100-150 fugler kan tidvis være samlet i disse to del-lokalitetene, som er samlet i Saltstraumen og Skjerstadfjorden IBA.

Nytt faktagrunnlag aktuelt

De truslene vi har observert dreier seg om gjengroing/manglende skjøtsel (også i naturreservat), forstyrrelser (på hekkeplass og andre leveområder), tilrettelegging for friluftsliv og lite klok kommunal arealforvaltning. God ivaretakelse av lokaliteter for horndykkere er gjerne god forvaltning av en rekke andre rødlistede og fåtallige arter knyttet til våtmark, og klok disponering av areal er viktig for økosystemtjenester knyttet til våtmarker. Samtidig kan forhold utenfor våre landegrenser også påvirke våre bestander. 

Etter vår vurdering er en ny landsomfattende totalkartlegging nødvendig for å oppsummere status, og for å imøtekomme trusler og bestandsnedgang med nye virksomme tiltak.

Helt konkret ønsker vi at det raskest mulig:

• Gjennomføres en nasjonal kartlegging
• Utarbeides et nytt faggrunnlag for en oppdatert handlingsplan basert på en nasjonal telling og ny informasjon
• Utgis årlige rapporter fra arbeidet med handlingsplanen etter mønster fra Fylkesmannen i Nordlands årsrapporter om hubro

Riktige tiltak nødvendig

Nærmest ufattelige 2 355 arter er truet i Norge. Likevel har Miljødirektoratet så langt bare utarbeidet handlingsplaner for 13 av dem. Fem av handlingsplanene i Norge er laget for truede fuglearter, nemlig horndykker, hubro, hortulan, dverggås og åkerrikse. Handlingsplaner med redningstiltak trengs fordi tap av arter er i strid med nasjonale og internasjonale miljømål, representerer konkrete naturtap og utgjør en utarming av økosystemene. I tillegg har naturen vår stor egenverdi, og vi har ingen rett til å ødelegge bestander og i verste fall utrydde dem. Vi vet at handlingsplaner med de riktige virkemidlene virker. 

Norske myndigheter har forpliktet seg til å stanse tap av naturmangfold. Det opprinnelige målet var å klare dette innen 2010. Det klarte vi ikke, og vi er ikke i nærheten av å klare neste frist, som er i 2020. Vi krever en kraftig opptrappingsplan for naturmangfold slik at vi begynner å nærme oss de målene vi har satt oss. Handlingsplaner som ikke følges opp av gode nok tiltak er lite verdt. Da blir skrytetalene om virkemidler for truede arter nettopp bare skryt, og ikke den hjelpen arter som horndykkeren trenger. 

Les vårt brev til Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Troms under, sendt i begynnelsen av november.