Naturforvaltning:
Fiske etter leppefisk – nok en trussel mot sjøfuglene
Leppefisk har blitt ett av oppdrettsnæringens våpen mot lakselus, og det foregår derfor en omfattende fangst av slike. Samtidig går sjøfuglbestandene ned, og handlingsplanen for sjøfugler har så langt uteblitt. Fisket etter leppefisk må også ettergås i sømmene i jakten på tiltak (og mottiltak) for å få sjøfuglbestandene til å øke.
Av Martin Eggen
Publisert 08.01.2020
Fisket etter leppefisk, som bergnebb og grønngylt, er nokså omfattende. I følge tall Naturvernforbundet har hentet inn ble det fisket 25 millioner leppefisk i 2017. Året etter sank rikignok tallet, og det vil fremover bli en drakamp om hvordan fisket skal reguleres. Siden leppefisk er relativt stasjonære og lokale fiskearter, kan fiske desimere lokale bestander relativt raskt. Ruser blir enkelte steder lagt ut tett i tett. Bestander av leppefisk kan være viktig føde for kolonier av sjøfugl, f.eks. makrellterne (sterkt truet – EN) og rødnebbterne, som gjerne hekker på skjær i nærheten av attraktive fiskeplasser. Spesielt i år med lite sil (tobis) og andre alternative næringsemner, kan leppefisk være av uvurdelig betydning for disse artene. Flere arter sjøfugler har vært i langvarig tilbakegang, og fiske etter leppefisk blir dermed en ekstra belastning for allerede hardt prøvede bestander. At leppefisk også er mat for annen fisk (bl.a. torskefisk), som sjøfuglene også spiser, gjør konsekvensene potensielt enda større.
Under behandlingen av stortingsmelding om naturmangfold, St. meld. 14. (2015-2016), ble det vedtatt å lage en handlingsplan for sjøfugler. Etter tre og et halvt år er en slik handlingsplan fortsatt ikke på plass. Nå er planen ventet i førte halvdel av 2020. Marin høsting og forvaltning er et omfattende tema som vil måtte stå sentralt i arbeidet med handlingsplanen. NOF bad derfor høsten 2019 om at fisket av leppefisk blir tatt opp som tema i arbeidet med handlingsplanen. Det er forsket lite på konsekvensene av intensivt fiske etter leppefisk ved enkeltlokaliteter, et fiske som gjerne foregår i veldig kystnære områder. Økt kunnskap om påvirkning på sjøfugler, og tiltak som kan redusere negative effekter, må på plass.
Fisket etter leppefisk er nok et eksempel på næringsvirksomhet som settes i gang uten at man har oversikt over konsekvensene for det øvrige økosystemet. Små og store negative påvirkningsfaktorer fører til syvende og sist til at dyre- og fuglebestander går tilbake. Det er grunn til å anta at fisket etter leppefisk kan være en substansiell årsak til svekkede muligheter for sjøfuglene til å finne tilstrekkelig næring i enkelte områder. Dersom dette er tilfellet må dette fisket opphøre eller reguleres strengere.
Brev til Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet
