Hopp til hovedinnhold

Naturforvaltning:

Nytt gress for både bonde og gjess

Nå i disse dager begynner hvitkinngåsa å innta sine rasteplasser på Helgeland og i Vesterålen. Her raster de på vei til sine hekkeplasser på Svalbard. I Vesterålen har gårdbrukerne byttet ut timotei med hundegras og andre flerårige arter som raigras og strandsvingel. Disse anses å tåle gjessenes beiting bedre.

Av Øystein Rune Størkersen

Publisert 23.04.2020

Mange gåsebestander i Europa er i dag i vekst, og dette byr på en del utfordringer. Lenge har det vært fokus på gåsebeite som fører til reduserte avlinger. Som følge av klimaendringer har det for Svalbard-bestanden av hvitkinngås medført endrede trekkvaner og endringer i hvor gjessene oppholder seg under trekket i Nord-Norge. Det har ført til økt opptreden av arten på dyrkete arealer. Beiteområder i Vesterålen har hatt en markant vekst i antall hvitkinngås på vårtrekk fra april.

I følge en melding fra NINA testes nå nye typer gress med målsetting om at de skal være bra både for husdyr og gjess. Håpet er at det kan bidra til å redusere konfliktene med landbruksinteressene i Vesterålen, men anses også kunne ha overføringsverdi for andre deler av landet og for andre land. Det er gårdbrukerne selv som har initiert prosjektet, og planen er at dette skal bli en vinn-vinn-situasjon der nye grassorter også kan øke avlingene. De nye grassortene bytter ut den mer tradisjonelle bruken av timotei. Hundegras og andre flerårige arter som raigras og strand-svingel anses kunne tåle gåsebeitingen bedre. Foreløpig viser resultatene at gjessene liker like godt de nye sortene, men det er mer uklart hvordan husdyra vil respondere på dette nye graset gjennom vinteren eller hvordan vinteren påvirker arealene.

Denne artikkelen ble først publisert i spalten Nytt fra fuglenes verden i Vår Fuglefauna 4-2019.

Les mer om hvitkinngås:

Hvitkinngås
Rastende hvitkinngjess på Andøya i Vesterålen 5. mai 2018. I Vesterålen bytter man nå ut timotei med hundegras og andre flerårige arter som raigras og strandsvingel. Disse anses å tåle gjessenes beiting bedre. FOTO: Espen Bergersen / Naturgalleriet.no