Forsiden
Du er her: Forsiden > Naturforvaltning > Vindindustri i den blå åkeren - innspill om Havsul I

Vindindustri i den blå åkeren - innspill om Havsul I

Av Roger Engvik og Martin Eggen (19.11.2020)

Skal vi bygge vindkraft i et av Norges viktigste oppvekstområder for fisk? Vil vi ha vindkraft i matfatet til sjøfugler fra en rekke naturreservat og kyststrekninger i nærheten? En avgjørelse om prosjektet Havsul I utenfor Mørekysten er ventet i løpet av året, og en langvarig kamp går mot slutten. Måtte den krones med seier.

Blå åker

En langvarig kamp mot Havsul I går mot slutten. Men hva vil resultatet bli? I de nyeste notatene og kommentarene fra NOF viser vi til naturverdiene, en massiv motstand mot prosjektet og en håpløs konsesjonsprosess. (Opphavsrett: Illustrasjon: SeaWiFS Project, NASA/Goddard Space Flight Center and Orbimage/Roger Engvik.) Større bilde

Ute fra verdensrommet kan vi se havstrømmen som ei lysegrønn elv langs kysten av Norge. Sør i landet har sjøvatn fra Østersjøen blanda seg med havstrømmer fra vest. Ut fra fjordene siger tilskudd av næringsrikt ferskvatn fra innsjøer, breer og fjell.

I den vårlige vannmiksen livner det til. Myriader av mikroskopiske planter og dyr driver nordover. Grunnlaget for alt høyerestående liv. Havet utenfor Sør-Norge lysner i sollyset og får en markert grønnere fargetone enn havet lenger vest. Det er planteplankton, encellede mikroskopiske planter, som vokser i den våte åkeren. Mat for de knøttsmå krepsdyra, dem vi kaller dyreplankton.

I havstrømmen mot nord svever også larver og egg av fisk og sjødyr. Slike som gir livsgrunnlag for voksne fisker, alskens andre havskapninger og sjøfugler. Og til slutt også for oss mennesker. Det er livberginga som driver mot Barentshavet. Urnæringa.

For mange år siden satt det en kar og kikka ned på paddemarka nord for Vigra. Han satt i et fly, i atskillig lavere høyde enn satellitten fra NASA, som har tatt det fenomenale bildet som følger dette innlegget. Han i flyet fant ut at det måtte være ypperlig og inntektsgivende å etablere vindkraftindustri der nede i skjærgården.

Han visste nok sikkert mye om å tjene penger. Men hva visste han om gyteplasser for sild, torsk, hyse og sei? Om hva som har gitt livsgrunnlag for kystbefolkninga i hundrevis av år. Som skapte byen Ålesund, fiskerihovedstaden. Som fikk mine besteforeldre til å flytte fra Nordmøre og Romsdal for å leve av det havet gav.

Hva visste han om konsekvensene for dyrelivet i havet og på land der han satt og fintenkte? Tja, han visste sikkert mye om å tjene penger. Og politikerne som etter hvert kjøpte ideen lærte seg at de kunne sette ordet «grønt» foran, så ble det meste «spiselig handelsvare». For noen i rein uvitenhet, for andre fordi det kunne gi mynt i kassa.

Slik har vi endt opp med «Havsul 1». Et forslag om å vindindustrialisere paddemarka utenfor Sandøy, som meget beleilig er blitt liggende innunder nye Ålesund kommune. Å kalle prosjektet havvind, er en tilsnikelse – og det samme er prosjektnavnet. Havsulene er blant fuglene som risikerer å bli slått til døde av turbinvinger, sammen med kystens majestet – havørna.

Og i den blå åkeren, der havstrømmen gjør en knekk og dreier av oppover mot Barentshavet, ligger en viktig gyteplass for sild. Det er kommet advarsler fra fiskerihold om at entreprenørvirksomhet og surrende, støyende vindturbiner kan ødelegge gytefeltet. Sannheten er vel at man er i ferd med å planlegge noe som man så absolutt ikke vet konsekvensene av. Føre-var-prinsipp? Åneida.

Hva som vil skje med silda, de andre fiskeslagene og naturen nede i havåkeren er ikke utredet. Men man vet mer om konsekvenser for fuglene som i stort og rikt antall bruker luftrommet over kyststrømmen. Mange av dem henter føden direkte eller indirekte fra den blå åkeren. Sveiper over store sjøområder. Sjøfugler, lommer, gjess, svaner, måser, vadefugler, marine ender og rovfugler. Og trekkfugler i spurvefuglfamiliene. Dem er det også mange av. Men kunnskapen som norske ornitologer stiller til disposisjon blir feid under teppet. 

Det er frustrerende å oppleve at så mange politikere og forvaltere lukker ørene like effektivt som dykkende kystseler.

NOF har vært involvert i prosessene rundt Havsul I fra begynnelsen av, og har hele tiden vært imot. Det har også et overveldende antall andre naturvernorganisasjoner og fagetater vært. Nå som skjebnen for prosessen skal forsegles, setter vi inn et ekstra gir. Vår saksbehandler og ekspert på kyststekningen, Alv Ottar Folkestad, har på forbilledlig vis kommentert klagebehandlingen til Norges Vassdrag- og energidirektorat (NVE), som har oversendt NOFs klage til Olje- og energidepartementet (OED) for endelig avgjørelse. Sammen med et 50-siders langt notat som tar for seg konsesjonsbehandlingens mangler og feil, bør disse to dokumentene danne et godt grunnlag for å legge prosjektet dødt. 

emneord Emneord: Havsul havvind sjøfugl trekk vindkraft