Naturforvaltning:
Seks nye år med jakt på truet ærfugl
I januar kom en ny forskrift som regulerer jakt, fangst og sanking av fugleegg , og resultatet er nedslående for oss som er opptatt av naturmangfold og naturopplevelser. Miljødirektoratet forlenger jakta på ærfugler, til tross for egen faglig argumentasjon som tilsier det motsatte.
Av Martin Eggen og Morten Helberg
Publisert 03.02.2022
I det store og hele er hele den endelige forskriften om jakt og sanking dårlig nytt, selv om artene heilo og rødvingetrost tas ut av listen over jaktbare arter. Miljødirektoratets gode argumentasjon i høringspapirene, der man tok hensyn til bestandsutvikling og kunnskap om hvilke bestander man jakter på, er kraftig svekket i det endelige resultatet. Tilbake står man med nok et angrep på fuglebestandene. Vi kommer til å gå kritisk gjennom situasjonen for flere av de jaktbare artene i Norge i løpet av våren, og vi begynner med ærfugl.
Miljødirektoratet går mot egen argumentasjon
Ærfuglbestanden har en svært negativ bestandsutvikling langs hele norskekysten, også i områder det ikke jaktes. Bestanden er estimert til 87 000 par, og ærfugl er nå en truet art i Norge. Med en negativ utvikling er det ikke logisk å legge til rette for mer jakt, og argumentere for at jakten ikke er årsaken til tilbakegangen. Når bestandene går ned må vi stoppe jakten, uavhengig av årsakene til tilbakegangen. Jakten er i høyeste grad en medvirkende faktor, og for en langtlevende art som ærfugl er opphør av jakt et ett effektivt tiltak for å bremse artens tilbakegang.
Fortsatt jakt fra Aust-Agder til svenskegrensa
I området innerst i Oslofjorden er det ikke lov å jakte, og her finner vi også det eneste området på hele denne kystrekningen hvor ærfuglen har en litt positiv bestandsutvikling de siste 15 år. Dette kan jo ikke være tilfeldig? Bestanden er forholdsvis liten, rundt 1100 par. Det er altså mer enn hele hekkebestanden i indre Oslofjord som skytes ut hvert eneste år. Ærfuglen er jo en høyt elsket art langs hele kysten, og som nå er så godt som borte som hekkefugl fra store områder.
Mye tyder på at ærfuglene nord for Rogaland i liten grad trekker særlig langt, og her er det lite jakttradisjoner på arten. Der ser vi at ærfuglen er en art som tolererer mennesker nært innpå seg, til stor glede for folk langs kysten. Etter at det ble innført jakt på ærfugl fra Agder og østover endret fuglene atferd, og ble skye og svært stressede i nærheten av båter og annen menneskelig aktivitet. Slikt stress medfører nedgang i bestander på sikt, og den samlede samfunnsmessige nytten av å kunne oppleve fugler som ærfugl på nært hold langs sørlandskysten er jo mye større enn nytten de 330 ærfugljegerne har av å skyte fuglene.
Høyt jakttrykk i Danmark
Jakt er en rekreasjonsaktivitet, det er jo svært liten næringsaktivitet knyttet til sjøfugljakten. Da har vi råd til å skjerme arter med en slik negativ bestandsutvikling og rødlistestatus som ærfuglen har.
