Hopp til hovedinnhold

Naturforvaltning:

13 organisasjoner vil ha naturen inn i havvindforliket

Havvind vil uten tvil gi trekkende fugler og sjøfugler nye utfordringer, og mange av disse artene sliter allerede med negative påvirkninger skapt av mennesker. Likevel glemmes sjøfuglene og naturen altfor lett, samtidig som man planlegger en storstilt satsing på havvind.

Av 13 ulike organisasjoner

Publisert 20.05.2022

Regjeringen lanserte onsdag 11. mai et nytt mål om å tildele 30 GW havvind innen 2040. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har invitert partiene på Stortinget til et bredt forlik i havvindpolitikken. Bakgrunnen for dette er at energimeldingen og regjeringens egen tilleggsmelding, som til sammen legger hovedpremissene for norsk energipolitikk, skal behandles av Stortinget 9. juni. 

Utvikling av havvind kan bidra positivt for å sikre kraft, verdiskapning, nye arbeidsplasser og utslippskutt. Havvind kan også bli en viktig omstillingsnæring for vår petromaritime leverandørindustri. Det er imidlertid avgjørende at havvind blir utviklet i sameksistens med andre interesser på havet, som fiskeri, 
og ivaretar natur og økosystemer.

Det er bra at regjeringen vil igangsette kartleggingsprosessen på havvind gjennom å tildele 65 millioner til grunnundersøkelser om geologi og bunnforhold, men det må også settes i gang bredere undersøkelser som inkluderer biologi og økosystemer.

En tildeling på 10 millioner for å kartlegge konsekvenser av havvind for fiskerinæringen er også positivt. Det bør samtidig settes av midler til fullstendige naturkartlegginger, der for eksempel trekkruter til fugl inngår. 

For at vi skal komme i mål er det nødvendig å ruste opp forvaltning og kompetanse tilstrekkelig for å sikre en effektiv og forutsigbar åpnings- og konsesjonsprosess, hvor man ivaretar naturhensyn og sameksistens. Det er positivt at det bevilges mer midler til miljøstudier, men det bør skje ytterligere investeringer i natur- og arealforvaltning til havs.


Et klart budskap om å løfte opp naturen

Organisasjonene oppfordrer partiene til å gå sammen om et forlik som blant annet sikrer at:
 
• Det bevilges mer midler til naturforvaltning, naturkartlegging, miljøkonsekvensutredninger, 
og både grunnforskning og anvendt forskning for å bedre forstå effektene av vindkraft til 
havs på hele økosystemer.
• Forvaltningsplanene for norske havområder styrkes som verktøy for helhetlig styring og blir
tydeligere på samordning av sektorprosesser. Utvikling av havvind forutsetter i tillegg 
grundige, strategiske konsekvensutredninger. 
• Staten tar ansvar for å utføre tidlige miljøkonsekvensutredninger/forundersøkelser før 
konsesjon er tildelt, der de relevante og prosjektspesifikke kostnadene senere kan belastes 
selskapet som får konsesjon.
• Utbygging av havvind ikke ødelegger viktige leveområder og trekkruter, særlig for truede 
arter.
• Konsesjonssystem som tar sikte på at vi skal bygge en næring som er ledende på bærekraft, 
og stiller krav om lavest mulig miljø-, natur-, og klimaavtrykk gjennom hele livsløpet til 
havvindparken. Tildelingene må premiere utbyggere som tar i bruk nye og innovative 
bærekrafts- og naturløsninger.
• Utbyggingen i Nordsjøen og på Utsira Nord brukes til å forske på områdene hvor vi i dag har 
lite eller mangelfull kunnskap om havvindturbiners påvirkning på livet i havet. 

Disse tiltakene vil kunne bidra til å ruste opp kunnskapsgrunnlaget og miljøforvaltningen, slik at vi kan unngå å havne i situasjoner hvor utbygginger unødig kommer i konflikt med naturen og andre næringer som bruker havområdene våre. Dette er bra for utbygger, da det sikrer en raskere og mer effektiv 
konsesjonsprosess som minimerer risiko for de involverte partene. Dersom den norske satsingen tar sikte på å være ledende på bærekraft og natur, vil vi også kunne sikre god oppslutning blant folk og styrke konkurransekraften når vi konkurrerer om oppdrag i utlandet. 

Vi håper derfor at regjeringen og stortinget nå følger opp og inkluderer en satsing på natur, arealforvaltning, og bærekraft i en storsatsning på havvind! 
Norwea, ved direktør Øistein Schmidt Galaaen 
WWF, Verdens Naturfond, ved generalsekretær Karoline Andaur
Greenpeace Norge, ved leder Frode Pleym 
Den Norske Turistforening, ved styreleder Per Hanasand
Norsk Friluftsliv, ved generalsekretær Bente Lier
Natur og Ungdom, ved leder Gina Gylver 
Norges Jeger- og Fiskerforbund, ved fagsjef Siri Parmann
ZERO, ved daglig leder Sigrun Gjerløw Aasland
BirdLife Norge, ved generalsekretær Kjetil Aa. Solbakken
Sabima, ved generalsekretær Christian Steel
Forum for utvikling og miljø, (ForUM), ved daglig leder Kathrine Sund-Henriksen
Naturvernforbundet, ved leder Truls Gulowsen
Vårgrønn, ved Erik Mathias Dugstad, SVP Market Analysis and Public Affairs
tyvjo
Joer, her representert med tyvjo, bruker mye tid i lufta, trekker ofte langt til havs og er sårbare for kollisjoner med vindturbiner. Noen tyvjoer trekker faktisk til Sør-Amerika for å overvintre! Arten sliter med å opprettholde bestanden her til lands på grunn av liten reproduksjon. Havvind vil kunne føre til at flere voksne fugler dør, noe som vil forverre situasjonen ytterligere. FOTO: Magne Myklebust
Barrow Offshore Wind Farm
Vindturbiner i Barrow Offshore Wind Farm utenfor Walney Island i Irskesjøen. En storstilt utbygging av havvind i Norge må ta hensyn til bl.a. trekkruter for fugler. BirdLife Norge ønsker gode konsekvensutredninger og forvaltningsplaner i forbindelse med utbyggingen. FOTO: Andy Dingley, edit Muhammad, CC BY-SA 3.0, via Wikimedia Commons