Hopp til hovedinnhold

Naturforvaltning:

Rødliste for naturtyper lansert i dag

For første gang har Norge fått en rødliste for naturtyper! I dag ble nyvinningen lansert, og NOF hilser arbeidet velkomment som et sterkt ønsket produkt som vil ha stor betydning for forvaltningen av norsk natur. Vi skal merke oss at elvedeltaer, strandenger og fuglefjell omfattes av rødlista for naturtyper.

Av Magne Myklebust

Publisert 18.05.2011

I likhet med rødlista for arter er det Artsdatabanken som står bak rødlista for naturtyper. På dagens seminar ga Artsdatabanken uttrykk for at det har vært utfordrende å lage en slik rødliste. Det er et nybrottsarbeid i norsk sammenheng, og det er få land som har gjort tilsvarende vurderinger. Det finnes per dags dato ingen akseptert internasjonal metodikk for rødlisting av naturtyper, men Verdens Naturvernunion (IUCN) jobber med saken. I sin innledende tale nevnte statssekretær Heidi Sørensen i Miløverndepartementet at IUCN synes Artsdatabanken sitt arbeid med rødlisting av naturtyper er spennende, og at IUCN sitt arbeid nok kan bli påvirket av arbeidet som nå er gjort i Norge.

Rødlista for naturtyper bygger på beskrivelsessystemet Naturtyper i Norge (NiN), samt et kvantitativt kriteriesett for vurdering av risikoen for at naturtyper forsvinner fra Norge. Kategoriene som er benyttet er svært like truethetskategoriene for arter. Kriteriene for plassering i kategori er delt inn i fire hovedkriterier: 1) arealreduksjon, 2) få lokaliteter og reduksjon, 3) svært få lokaliteter og 4) tilstandsreduksjon. Vurderingsperioden for rødlista er 50 år.

I rødlista for naturtyper er 80 naturtyper rødlistet, mens 40 av disse betraktes som truet. De 9 naturtypene i kategorien DD (Datamangel) og 31 naturtypene i kategorien NT (Nær truet) er altså ikke betraktet som truet selv om de er med på rødlista. Blant de 40 truete naturtypene skal vi ornitologer merke oss at bl.a. aktivt marint delta, sørlig strandeng, kroksjøer og fuglefjell er med.

Det er en kjensgjerning at mange elvedeltaer i Norge alt er nedbygget og ødelagt, og flere av de gjenværende er fortsatt truet. Fra Sør-Trøndelag er havneplaner for Gaulosen nylig skrinlagt, og den siste gjenværende delen av Orkladeltaet - Gjølmesfjæra - har ikke noe vern mot nedbygging. Tilsvarende er det mange eksempler fra andre landsdeler på elvedeltaer som er truet av ivrige utbyggere.

Fuglefjell er blant de truete naturtypene. Gjødslingen og slitasjen fra sjøfugler er viktig for å opprettholde vegetasjonen i fuglefjell. Med reduserte bestander av sjøfugler kan vegetasjonen i fuglefjell bli påvirket i negativ retning.

Statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet nevnte at det nå var viktig å sette seg ned å se på om noen av de truete naturtypene er underrepresentert i eksisterende verneplaner. Skulle så være tilfelle, kan situasjonen bli at nye verneplaner vil komme for disse naturtypene.

NOFs generalsekretær Kjetil Aa. Solbakken sier at "den nye rødlista for naturtyper er et etterlengtet arbeid som kommer til å bli svært viktig for norsk naturforvaltning. I min tidligere karriere i naturforvaltningen savnet jeg sårt et slikt produkt. Vi visste jo at situasjonen for norske elvedeltaer er alvorlig, men dette er nå formalisert og publisert gjennom rødlista for naturtyper. Vi ser også at rødlista for naturtyper understreker alvoret i situasjonen for sjøfuglene."

Les mer (Artsdatabanken)

Orkla-deltaet
Elvedeltaet til Orkla på Orkanger var så og si urørt rundt 1920 (Foto: Orkanger Historielag). En gradvis utbygging av havneanlegg og industri har imidlertid nærmest utradert hele elvedeltaet. Skjebnen til Orkladeltaet er ganske typisk for den ødeleggelse av elvedeltaer vi har sett i Norge. (Opphavsrett: Bilde fra 2009: Orkanger kommune)
Lunde
Vegetasjonen i fuglefjell er avhengig av bestandene av hekkende fugl, både pga gjødsling og slitasje, samt opphør av tradisjonelle driftsformer som slått og beite. Nedgangen i bestanden av lunde (bildet) og andre sjøfuglarter som lomvi og krykkje har medført at fuglefjell nå er å betrakte som en truet naturtype. FOTO: Tomas Aarvak

Kommentér nyheten