Naturforvaltning:
Satellittmerket hubro ved planlagte vindkraftverk
NOFs prosjekt «Kartlegging av hubroens territoriebruk i fire ulike habitattyper» har resultater som viser at planlagte områder for vindkraftverk er viktige leveområder for hubro. Resultatene viser også at det er behov for strengere krav til konsekvensutredninger i forbindelse med vindkraftutbygginger.
Av Ingar Jostein Øien
Publisert 02.11.2011
Flere aktører har levert konsesjonssøknad for vindkraftanlegg i de tre områdene Remmafjellet, Geitfjellet og Svarthammaren/Pållifjellet/Engvikfjellet i Snillfjord kommune i Sør-Trøndelag. I tillegg har Statnett SF søkt om konsesjon for en 420 kV kraftlinje som blant annet går gjennom planområdet for det konsesjonssøkte vindkraftverket på Remmafjellet. De omsøkte områdene utgjør nesten en femtedel av arealet i Snillfjord kommune.
Fagutredningene på sumvirkninger av de planlagte vindkraftverkene i Snillfjord kom til en sluttkonklusjon om at disse har en liten negativ samlet virkning for hubro. NOFs prosjekt «Kartlegging av hubroens territoriebruk i fire ulike habitattyper» har nå fått resultater som strir med antagelsene i fagrapportene. NOF har lenge etterlyst strengere krav til konsekvensutredninger for vindkraftverk, og dette eksemplet viser tydelig at det er behov for grundigere utredninger av faktagrunnlaget i slike saker.
Den voksne hunnen som i juni 2011 ble påmontert satellittsender med GPS-mottaker er en av svært få hubroer på trøndelagskysten med bekreftet hekkestatus og ungeproduksjon. Alle mottatte posisjoner fra juni, juli og august ligger midt i planområdet for vindkraftanlegget på Remmafjellet. Her er den planlagte tettheten av turbiner størst, og dette er altså hubroens foretrukne jaktområde i ungeperioden. I fagrapporten vurderes risikoen for at hubro skal bli offer for kollisjoner med vindturbiner i dette området som meget lav. Etter ungeperioden har hubroen jaktet ved eller i alle de omsøkte planområdene. Siden den satellittmerkede hubroen har et større territorium enn antatt kan det også hende at den totale bestanden av hubro i Snillfjord er mindre enn man tidligere har trodd.
En 420 kV linje rett gjennom hubroens mest brukte jaktområde i ungeperioden utgjør en betydelig risiko for kollisjon. Nett-tilknytningen fra kraftverkene vil i tillegg utgjøre en enda større risiko med tanke på at dette vil være linjer som vil føre lavere spenninger, og hvor faseavstanden er mindre, slik at det både vil være stor fare for elektrokusjon og kollisjon.
Resultatene fra prosjektet i Snillfjord viser at det generelt er stort behov for å ta føre-var-prinsippet på alvor i forbindelse med vindkraft- og nettutbygginger, og særlig når det er reproduserende individer i området. NOF går sterkt i mot at Remmafjellet vindkraftanlegg og alternativ 1.4. for den omsøkte 420 kV linja skal realiseres. Videre påpeker vi at kravene til konsekvensvurderinger må opp på et nivå som minst tilsvarer gjeldende norm innenfor EU. Bern-konvensjonen er også klar på at Norge forsømmer sitt ansvar på dette området.
Les mer:
