BirdLife Nordland

Finn en heilo der du bor

Om våren holder heiloene seg i lavlandet mens de venter på at hekkeplassene skal tine opp. Da kan vi ofte se flokker av heilo på dyrka mark, særlig når det er sein vår. Sommerstid holder de seg på fjellet. Der gir den spraglete ryggen fin kamuflasje, og de er ofte lettere å høre enn å se.

Mat og ernæring

Dietten inkluderer ulike insekter, snegler, krepsdyr, edderkopper og mark. De spiser også litt gressfrø og bær. Mesteparten av maten finner de ved hjelp av synet.

Familieliv

Parene er monogame og holder sammen år etter år. Når de ankommer hekkeområdet praktiserer hannen en sommerfugllignende spillflukt – både for å imponere eventuelle interesserte hunner som måtte befinne seg i nærheten, men også som en saksopplysning til andre hanner om at området er opptatt.

Begge foreldrene ruger og passer kyllingene, som er blant fugleverdenens absolutt søteste skapninger. Hvis man kommer for nær innpå reir eller unger har heiloen for vane å late som om den blir rammet av plutselige skader, og det er knapt måte på hvor elendig form den er i helt til den har fått lokket deg vekk fra området. Da er helbredelsen øyeblikkelig og total – lyden er fortsatt like bekymret, men kanskje den ler litt innvendig.

På linje med mange andre vadefugler starter foreldrene på trekk sør lenge før ungene. Ungene finner veien uten hjelp senere på høsten. De fleste norske heiloene overvintrer i Vest-Europa, men den kan dra helt til Nord-Afrika. Det virker som om de helst ikke drar lenger sør enn strengt tatt nødvendig, og at de heller trekker litt lenger sør etter hvert hvis det blir dårlig vær der de først hadde stoppet.

Rødlistestatus

Heiloen regnes som livskraftig både på den norske og den globale rødlista, men den har status truet på rødlista for Svalbard.

I Norge kan det jaktes på Heilo i en liten periode om høsten, men tall for antall felte heilo finnes ikke i Statistisk sentralbyrås jaktstatistikk, kanskje fordi jakt på heilo utvilsomt må betraktes mer som «sport» enn som matauk. En heilo veier mellom 140 og 312 gram i rundvekt, så slaktvekta er ikke mye å skrive hjem om.

Forskning sier…

Det kan se ut som om heiloene er veldig nattaktive i overvintringsområdene. - De sover visst aldri, sier forsker Simon Gillings, som har brukt fem år på å studere dem. Han oppdaget at de finner omtrent 70% av maten sin om natta, og at både flokkmønster og arealbruk var helt annerledes om natta enn om dagen.

Det er hittil ikke meldt om noen gjenfunn av heilo som er ringmerket i Nordland, men fire heilo som har blitt ringmerket andre steder har blitt funnet igjen i vårt fylke. Her kan du se et kart. Den eldste registrerte norske heiloen ble 12 år og 2 måneder.

Heiloen flyr som et rent fartsvidunder, og det påstås at den første utgaven av Guinness rekordbok ble til etter en diskusjon om hvorvidt heiloen virkelig er raskere enn rypa.

Stem på den fordi...

Heiloen tar i bruk hele Nordland fylke, både fjæra, fjellet og dyrka mark. Vil nordlendingene gå for gull og velge denne gyldne lille søtsaken til fylkesfugl?