BirdLife Nordland
Skuddpremie for å redusere bestanden av kråkefugler
Herøy kommune på Helgeland har innført skuddpremie på kråke og ravn, tilsynelatende uten vektig argumentasjon. NOF avd. Nordland mener skuddpremie på disse artene ikke bør forekomme, og har bedt kommunen om å avslutte ordningen.
Av NOF avd. Nordland
Publisert 25.02.2019
Ingen grunn til skuddpremie på kråkefugler
Gamle dagers naturalhushold med høsting fra naturen som en viktig del av livsgrunnlaget, kombinert med uvitenhet om predatorenes rolle og funksjon, ga grunnlaget for skuddpremietenkningen. I dag har vi et helt annet natursyn med tanke på nytte-/skade-problematikk, og vi har et helt annet kunnskapsnivå. Ingen naturlig forekommende arter er lenger «skadegjørere» i norske fjell og skoger. Det er akseptert at alle arter har en egenverdi, og at alle naturlig forekommende arter har en plass i økosystemet. Å innføre skuddpremier på predatorer på et generelt grunnlag er en for enkel løsning på ofte komplekse problemstillinger.
Lite overbevisende argumentasjon fra Herøy kommune
Etter NOFs syn er saksbehandlingen forut for forskriften i Herøy kommune i strid med både forvaltningsloven og naturmangfoldloven, og finner heller ingen tungveiende argumenter for skuddpremie. Vi mener forskriften må gjøres ugyldig. Når arter gjør skade på næringsvirksomhet, skal skadefellingsforskriften brukes. Det gir en riktig naturforvaltning etter viltloven, og setter krav til en viss størrelse på skadeomfanget og at forebyggende tiltak er prøvd ut.
Dette gjelder f.eks. skader på rundballer og dersom kråkefugler gjør skade på beitedyr. Dersom kråkefugler gjør skade på beitedyr må man se etter bakenforliggende årsaker, knyttet til dyrenes helse og sykdomsbilde. Skader på rundballer er ikke en problemstilling vi kjenner til fra andre steder, og i utgangspunktet er ikke innholdet på innsiden av plasten attraktivt for kråkefugler. Det er godt kjent at hjortedyr, hare osv. gjør denne type skade på rundballer.
