BirdLife Nordland

Teisten sliter med bestandsnedgang i likhet med de fleste av våre sjøfugler, og mink er som kjent en hovedutfordring. Hvis du har lyst til å hjelpe teisten med sikre hekkeplasser kan du ta utgangspunkt i NIBIO sitt faktaark (pdf) med skisser til teistekasser. Det har vist seg at teistene veldig gjerne tar i bruk rugekasser hvis de er plassert på et egnet sted (Folkestad 1990).

Husk at teisten ikke lager noe reir selv, så kassen må fylles med litt sand inni. Teisten begynner å oppsøke hekkeplassene nå i april, men hvis du i løpet av mai får på plass en bolig med attraktiv sjøtomt så er muligheten fortsatt til stede for å lokke til seg de teistene som er tregest i avtrekket denne sesongen. Husk også at en kasse som kommer opp i år vil være kjent for teisten og enda mer attraktiv neste vår.

Det vitenskapelige navnet til teist er Cepphus grylle der slektsnavnet Cepphus betyr sjøfugl/strandfugl, mens artsepitelet grylle er en latinisert form av grylla - et gammelt nordisk navn for gryte. Det henspeller på teistens naturlige hekkeplasser i bergsprekker og steinrøyser, eller under store steiner. Mange steder utnytter de varder som er satt opp på blankskurte skjær, bare det er store nok sprekker mellom steinene i dem, noe som ikke alltid er tilfelle. I følge Haftorn (1971) hekket det teist under takstein på sjøbuer, på Husby, Tomma, Nesna kommune. Ikke alle disse plassene er helt sikre for at teisten ikke kan bli tatt av mink.

Teisten har en koselig plystrende sang som kan høres om våren når de ligger like utenfor land.

Som regel vil teisten hekke helt nært sjøen, men den kan legge reiret opptil 200 m fra havet, og det er rapportert at teist på Svalbard har hekket rett 600 m opp i fjellsider (Haftorn 1971).

Natur og Fritid selger fuglekasser, og selv om de ikke har teistkasser på lager så kan de skaffe det hvis noen er interesserte.

Kilder:

Folkestad, A. O. Rugekasser for teist. 1990. Ringmerkaren Nr. 2.

Haftorn, S. Norges Fugler. 1971. Universitetsforlaget. 852 sider.