Forsiden
Du er her: Forsiden > Organisasjonen > Lappspurven i Nordland – overvintring, trekk og ankomst
  Siste nytt    Om oss    Bli medlem    Tillitsvalgte    Lokallag    Kalender    Tidsskrift    Kontakt oss    

Lappspurven i Nordland – overvintring, trekk og ankomst

Av Atle Ivar Olsen og Magnhild Johansen (17.04.2020)

Som kjent er lappspurven årets fugl i 2020, og omtrent akkurat nå ankommer den Nordland. De nærmeste ukene er strender, utmark og jordbrukslandskap i lavlandet et godt sted å lete - husk å lær deg lyden før du setter i gang!

Lappspurv på mating

Av og til vil lappspurver oppsøke foringsplasser. Dette bildet er fra Nesna kommune, og er tatt gjennom et ikke helt nyvasket stuevindu. (Opphavsrett: Atle Ivar Olsen) Større bilde

Lappspurv Mjønes

De første lappspurvene om våren blir ofte sett i fjæra, og ikke uten grunn: Her finnes det nemlig mye godt som er rimelig lett tilgjengelig selv om landskapet ellers er dekket av snø. Denne praktfulle hannen ble beskuet av svært mange på den tradisjonelle Mjønes-turen med Bodø lokallag 1. mai 2014. Han satt ytterst på odden, og på bildet ser det ut som han har funnet seg en lekker strandrug full av frø fra i fjor. (Opphavsrett: Thor Edgar Kristiansen) Større bilde

Lappspurv i snøen

Enkelte lappspurver oppsøker fuglebrett. Denne (øverst i midten) er sammen med bokfinker og en bjørkefink. Klikk på bildet så blir det større - og se etter den stripete ryggen og den pene oransje nakken. (Opphavsrett: Atle Ivar Olsen) Større bilde

Lappspurv i hand

Denne hannen hadde nettopp blitt ringmerket. (Opphavsrett: Atle Ivar Olsen) Større bilde

Påske i utlandet, og så rett hjem og i fjæra

De første lappspurvene ankommer oftest Nordland i løpet av siste halvdel av april. Da blir de gjerne sett i fjæra, der de springer rundt på bakken og leter etter mat som for eksempel forskjellige frø. Av og til holder de seg sammen med andre arter, så det være en ide å kikke nøye igjennom flokker med snøspurv. På vårtrekket kan enkeltindivider la seg friste av foringsplasser, og kanskje spesielt hvis det er mye snø med det samme de har kommet. I denne youtube-filmen kan man se lappspurv på en foringsplass sammen med andre arter.

Trekk: Sørøst eller sørvest?

Det overvintrer lappspurver både langs kysten av Vest-Europa og i Russland nord for Svartehavet. Det er usikkert hvor de nordnorske lappspurvene tilbringer vinteren, men flere kilder, blant annet Hogstad (1992, s. 230), oppgir at det kanskje først og fremst er deler av den sørnorske bestanden som trekker mot Vest-Europa, mens de nordnorske lappspurvene kanskje hovedsakelig setter kursen mot sørøst for å overvintre. Denne antagelsen bygger blant annet på at det blir sett forholdsvis få lappspurver i Sør-Norge på høsttrekket. I Sør-Sverige og Finland ses det derimot store mengder lappspurv på trekk (Norsk vinterfuglatlas, 2006).

Hypotesen om adskilte overvintrinsplasser for de nord- og sørnorske lappspurvene er ennå ikke støttet av ringmerkingsfunn. Det svenske ringmerkingsatlaset oppgir at en fugl merket som reirunge i Lycksele ble gjenfunnet vinterstid i Belgia – Lycksele er på omtrent samme breddegrad som Namsos.

Ankomst Nordland uten pit-stop i Trøndelag?

Enkelte år ankommer de første lappspurvene Nordland flere dager før de første rapporteres fra Trøndelag, og det er ikke usannsynlig at de har ankommet Nordland østfra og ikke fra sør via Trøndelag. Disse observasjonene finner vi på artsobservasjoner.no: I 2018 ble Nordlands første lappspurv sett i Meløy 14. april, deretter to på Fauske 27. april, mens Trøndelags første ikke ble meldt inn før 30. april. Året før dukket de opp omtrent samtidig i begge fylker, 23. april i Flakstad og dagen etter i Levanger. I 2019 ankom lappspurvene derimot Trøndelag først med god margin, da en hann ble sett 15. april. Så ble det ikke rapportert inn flere før 23. april, da det må ha vært minst to i Verdal, og dagen etter ble de første sett i Nordland, en på Røstlandet og to i Straumbotn i Rana.

Det er godt mulig at også de trønderske fuglene har kommet østfra, og at det bare varierer litt fra år til år hvor de første krysser kjølen.

I Troms og Finnmark ser det ut til at de første lappspurvene gjennomgående ankommer bittelitt senere, i 2019 oppsøkte den første lappspurven et fuglebrett i Karlsøy 28. april, men den har vært rapportert så tidlig som 19. april, i Kvæfjord i 2014.

Første rapporterte observasjon av lappspurv, data hentet fra artsobservasjoner.no 30. mars 2020:

 

 Trøndelag

 Nordland 

 Troms/Finnmark

 2017

 24. april

 23. april 

 14. mai

 2018

 30. april

 14. april

 6. mai

 2019

 15. april

 24. april

 28. april


Svänska fåglar

På andre siden av svenskegrensa er de tidligere på pletten, data fra artportalen.se: I Norrbottens län, Sveriges nordligste fylke, dukket den første lappspurven opp 7. april 2020, 16. april 2019, 18. april 2018 og 2. april 2017. Det ser ut som de regnes som uvanlige i Norrbotten fram til 5. april, og blir da merket med et utropstegn i artportalen. Neste fylke sørover er Västerbottens län, det har nordspissen sin omtrent like langt nord som Mo i Rana, og strekker seg på skrå tvers over Sverige slik at det sørligste hjørnet er omtrent like langt sør som Trondheim. I år er det registrert fem-seks observasjoner av lappspurv i Västerbotten allerede i mars - det kan selvsagt tenkes at de har overvintret, men ingen lappspurver ble sett i fylket i februar og bare en enkelt i januar.

Vårres karra?

Fugler fra Svalbard og Grønland passerer oss på vei til og fra vinterkvarteret og bidrar til å komplisere bildet, og det er slett ikke sikkert at fuglene som dukker opp i Nordland tidlig om våren er «innfødte» - kanskje er de egentlig på vei til Grønland? Også her mangler det bekreftelser fra ringmerking.

Bidra med dine funn av årets fugl

Vi håper at mange følger med de kommende ukene, og hvis man kommer over lappspurv så er det veldig fint om de blir rapportert på artsobservasjoner.no. Alternativt kan man legge inn en melding på Facebooksiden vår, eller sende en epost til nordland@birdlife.no. NOFs sekreatriat har skrevet litt om  hva vi ønsker informasjon om. Skal du gå i fjellet i sommer, og ikke ser lappspurv, kan dette også være nyttig informasjon.

Å kjenne igjen lyden er til hjelp for å lokalisere og kjenne igjen lappspurv. Her er et lydklipp av lokkelyden til en lappspurv.

Les mer om lappspurven i Norsk Hekkefuglatlas (1994)

Bibliografi

Bakken, V. (2006). Norsk ringmerkingsatlas. Stavanger: Ringmerkingssentralen, Stavanger museum.

Cornell lab of ornithology. (u.d.). Lapland longspur. Henta desember 29, 2019 frå All about birds: https://www.allaboutbirds.org/guide/Lapland_Longspur/overview#

Fransson, T. (2017). EURING list of longevity records for European birds.

Hogstad, O. (Red.). (1992). Norges dyr: Fuglene 4. [Oslo]: Cappelen. Henta frå https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013112738020

Norsk vinterfuglatlas. (2006). Trondheim: Norsk ornitologisk forening.

Svensson, S. (2004). Svensk fågelatlas. Stockholm: Sveriges ornitologiske förening.

Wernham, C. (Red.). (2002). The migration atlas - movements of the birds of Britain and Ireland. London: T & A D Poyser.