BirdLife Nordland

Invasjon

De første rapportene kom inn på artsobservasjoner.no 7. november, da det ble rapportert et individ på fôringsplass i Mosjøen og et i Brønnøysund. Ti dager senere, 17. november ble det meldt om et individ på fôringsplass i Grane, og 19. november hadde antall individer på fôringsplassen i Brønnøysund fordoblet seg til to. Fredag 20. november kom det melding direkte til NOF Nordland om at det nå var tre individer i Mosjøen, ikke langt unna der den første ble observert. Samme dag ble det også rapportert to individer fra en fôring på Alteren i Rana. I skrivende stund (27. november) har det kommet til et funn til fra en fôringsplass i Kila i Rødøy, årets hittil nordligste funn i Nordland og også i Norge.

Stillits i Norge

Stillitsen er i hovedsak knyttet til jordbruks- og kulturlandskapet. Den norske bestanden har gått noe opp og man regner at det er 5000-9000 par i Norge. Hvis man ser på totalt antall funn per år på Artsobservasjoner ser det ut til at antallet fortsatt går jevnt oppover frem til og med 2020. Den finnes hovedsakelig på Østlandet og vestover til Rogaland, samt spredt videre oppover langs Vestlandet og til Trøndelag. I Trøndelag har stillitsen blitt stadig vanligere det siste tiåret, fra rundt hundre rapporterte individer pr år før 2010, og til over 2000 individer hittil i år.

Stillitsen er delvis trekkfugl - det vil si at deler av bestanden trekker mens resten holder seg her i landet der de kan være ganske stasjonære eller streife mer omkring. Trekket foregår ganske sent på året i en lengre periode, fra august til november.

Stillits i Sverige og Finland

I Sverige er stillitsen mest vanlig i de sydlige delene, men forekommer også spredt oppover langs kysten så langt nord man kan komme i Bottenviken. Tall fra artportalen.se viser at også i Sverige har antall funn økt. Norrbotten er det nordligste av de svenske länene, det dekker hele nordligste del av Sverige fra østkysten til grensen mot Norge like sør for Saltfjellet. Det har blitt rapportert flere stillitser i Norrbotten år for år etter 2015, og hittil i 2020 er det meldt inn 240 funn av 476 individer. Ringmerkingsdata viser at trekkende svenske stillitser flyr mot sørvest til kontinentet.

Ifølge det finske ringmerkingsatlaset har bestanden i Finland økt og er estimert til 8000-15.000 tusen par. Også der trekker deler av populasjonen mot sørvest, og også russiske fugler passerer gjennom Finland på trekk vår og høst.

Hvor kommer invasjonen fra?

Fuglene som dukker opp i Nordland nå på senhøsten kan ha kommet fra sør i Norge eller Sør-Sverige, men det er kanskje like sannsynlig at de kommer fra øst, bare at de som kommer til Nordland trekker mer rett vest enn sørvest?

Artportalen viser en topp i antall funn for hele Nord-Sverige i slutten av oktober og begynnelsen av november, det stemmer bra med at de har kommet østfra og så har noen av disse fuglene fortsatt mot vest til Nordland og Trøndelag.

Status for stillits i Nordland

Det første kjente funnet fra i Nordland er fra Oterstrand i Gildeskål der 3-4 individer ble sett sommeren 1957 (Haftorn, 1971). Etterpå har det kommet til 37 funn, se Figur 1. Som man ser er det ny «rekord» i 2020 med 7 funn! Dette passer godt med at arten har blitt vanligere i sørlige deler av Norge, Sverige og Finland. Like interessant er det å se på fordelingen på måned, og vi ser av Figur 2 at det er klart flest funn i november med 12 funn. Hvis vi holder utenfor funnene fra i år, så er det det like mange november-funn som i mai-funn med 6. Så den lille invasjonen nå i november passer fint inn i funn-mønsteret fra tidligere år, med en topp i mai og november.

Hold utkikk!

Stillitsene som har dukket opp på Helgeland har alle vist seg på fôringsplasser, og det er slett ikke utenkelig at det er flere på farten. Så mater du fugler i hagen din så følg med og hold utkikk etter den vakre fuglen. Den er lett å kjenne igjen bare man får sett den sånn passe, med det røde ansiktet og det gule på vingen (se Bilde 1). Legg gjerne observasjonen inn på artsbservasjoner.no, eller send en epost til nordland@birdlife.no, så gjør vi det for deg.

Det første funnet i Nordland fra Gildeskål var i hekketiden, uten at vi vet om det var noe hekking på gang. Med den markerte økningen av bestanden og at den nå hekker i Trøndelag, er det ikke utenkelig at den vil etablere seg som hekkefugl i de sørlige delene av Nordland i løpet av noen år nå?

 

Litteratur

Bakken, V., Runde, O. & Tjørve, E. 2003. Norsk ringmerkingsatlas. Vol. 1. Stavanger Museum. Stavanger.

Fransson, T. & Hall-Karlsson, S. 2008. Svensk ringmärkingsatlas. Vol. 3. Stockholm.

Gjershaug, J. O., Thingstad, P. G., Eldøy, S. & Byrkjeland, S. (red.) 1994. Norsk Fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening. Klæbu.

Haftorn, S. 1971. Norges fugler. Universitetsforlaget Oslo/Bergen/Stavanger.

Shimmings, P. & Øien, I. J. 2015. Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-rapport 2015-2.

Valkama, J., Saurola, P., Lehikoinen, A., Lehikoinen, E., Piha, M. Sola, P. & Velmala, W. 2014. The Finnish Bird Ringing Atlas. Vol. II. Finnish Museum of Natural History and Ministry of Environment. Helsinki.