BirdLife Nordland

Silkestjert og lyden av sølvbjeller

Sidensvansen er blant de vakreste vintergjestene man kan tenke seg, og den vet akkurat hva den liker vinterstid: Frukt. Hvis man er så heldig (eller langtidsplanleggende) å ha et bærtre i hagen har man aller best sjanse for besøk. Rips og solbær er bra, men rogn er minst like effektivt. Hvis du mangler bærtre er det ingen grunn til å fortvile, det sies at folk har lokket sidensvans til hagen sin ved hjelp av rognebær de har samlet om høsten og tatt opp fra fryseren utover vinteren. Sidensvans spiser også gjerne epleskrell, kjernehus og eventuell frukt som har blitt overmoden – brune flekker eller helbrun farge ingen hindring. På kjøpet kan du være heldig å få andre fruktelskende arter på besøk, for eksempel både trost og stær.

Sisik kan være så mangt

De søte gråsisikene med knallrøde panneflekker er veldig sosiale, og dukker ofte opp i små eller store flokker. Men gråsisik er ikke nødvendigvis bare gråsisik, hvis man ser nøye etter og i tillegg har litt flaks kan flokkene inneholde mer eksotiske eksemplarer. Vær på utkikk etter ekstra små mørke brunsisiker eller store blonde polarsisiker – når polarsisiken bruser opp fjærene ligner de lysende hvite snøballer.

Ulike sisikvarianter er vanskelige å skille fra hverandre, så hvis du vil sikre deg ubestridte skryterettigheter er det påkrevd å dokumentere besøket med bilder. Sisik kan forresten også være grønne, men grønnsisik er ikke spesielt vanlige i Nordland vinterstid. Favorittretten er små frø, hvis du har bjørk i hagen blir de glade. Solsikkefrø kan friste gråsisiken til fuglebrettet, men den har et ganske lite nebb og det er enklest for dem hvis skallene er tatt av. Er du så heldig å ha «ugress» som høymol, mjødurt og lignende så er det rene delikatesser for mange frøspisere.

Hakke sett spett på mitt brett

Flere ulike spetter kan finne på å besøke foringsplasser, og da er de stort sett bare ute etter én ting: Fett. Heng ut litt spekk eller talg – og bosett deg gjerne taktisk i nærheten av et høvelig skogområde.

I Nordland er det best sjanser for å få flaggspett, gråspett eller dvergspett på brettet, men for at hagen din skal være skikkelig spettevennlig trenger du døde trær. Hvis din bedre halvdel ønsker seg en ekstremt ryddig hage ligger det an til livlig debatt i heimen, men akkurat på dette punktet ser vi ingen grunn til å gi seg. Død ved er ekstremt bra for det biologiske mangfoldet. Spettene trenger også storvokste trær til boligformål. Hvis du er ekstra heldig hakker en flaggspett ut reirhull ene året, og så kan du håpe på spurveugle kommende år… Men nå dagdrømmes det her! Var det ikke fuglebrett vi skulle fokusere på?

Lokke due

Det er ikke alle forunt å få duer ved foringsbrettet. Med det åpne og troskyldige ansiktet ser tyrkerdua ekstra snill ut, og er en favoritt. Mange overvintrer også i Nordland. Ei god bydue på brettet er heller ikke å forakte. Men hvordan lokker man egentlig til seg duer? Korn, kanskje – servert på bakken? Flere andre attraktive arter liker korn, blant annet gråspurv, pilfink og gulspurv, så det er alt å vinne på å forsøke.

Det finnes tyrkerduer mange steder i Nordland, men de er veldig lokale og beveger seg lite utenfor sine faste områder. Det virker som om de liker tette graner å overnatte i, men utplanting av pøbelgran i hagen - der går vel grensa, eller?

Kjøttmeis og skjære er bra det også

Uansett hvordan man tilrettelegger kan man aldri forutse helt hvilke gjester man får på foringa, og det er lett å finne glede i det uansett hvem som stikker innom. Utpå nyåret blir det en ny runde med vinterens vakreste eventyr: Hagefugltellingen, der du kan delta ved å rapportere hvilke gjester du har på fuglebrettet ditt. Hent inspirasjon allerede nå på fuglevennen.no der du blant annet finner oppskrift på hjemmelaga meiseboller.